Ville verne Garbergselva

Vi gjør leserne oppmerksom på at du nå leser en 33 år gammel artikkel. 

Arbeiderpartiets representanter som har flertallet i kommunestyret, har i sitt framlegg for formannskapet anført at verneplanen inntil videre må utstå, og da kan det gå den veien.

Rådmannen har i sin instilling støttet forslaget fra Melquistutvalget som går ut pa varig vern, med støtte i kommunens tidligere behandling hvor de prinsipielle standpunkt ble begrunnet ikke minst i kommunestyrets flertallsvedtak fra 1986 med 15 mot 10 stemmer.

Men i Selbu formannskaps vedtak av 16. mai d.a. fremkommer i forslag fra Arbeiderpartiets gruppe på den ene side og den borgerlige gruppe på den andre som vi ser delt syn.

Arbeiderpartiet viser til at den energipolitiske situasjon fortsatt er uklar, og at dette gjelder både det framtidige energibehov og alternative energikilder.

Garbergselva har alternative utbyggingsmuligheter som gjennom aktivt samarbeide mellom utbygger, lokale myndigheter og fagfolk, langt på vei vil kunne verne kulturminner og naturlandskap.

Med bakgrunn i dette kan slutt-behandlingen av verneplan IV utstå, fremkommer det i APs fremlegg.

Den borgerlige gruppe, Sp. og Kr.f. v/Ingebrigt Garberg, satte frem motforslag om at Selbu kommunestyre tar verneplanen til etterretning for de omtalte vassdrag i dalføret, Garbergselva og Rotla.

Selbu er gjennom flere reguleringer, senest Nedre Nea, sterkt berørt av kraftutbygging. Dalføret

Avstemming

I formannskapet fikk Arbeiderpartiets forslag 4 stemmer, og den borgerlige gruppes forslag 3 stemmer.

Grundig saksbehandling

Saken har som nevnt vært oppe til behandling i kommunestyret. Første gangen i 1984, i 1986 og nå i 1991 foruten at saken har vart ute til høring i de kommunale etater.

1984: Kommunestyrets flertall (20 rep) støttet ikke forslaget til varig vern, men gikk i stedet inn for at utbyggingsplanene for vassdraget ble undergitt vanlig konsesjonsbehandling.

1986: Saken snudde på seg. Med 15 mot 10 stemmer vedtok kommunestyret at en utbyggingsplan etter de gitte alternativer kan medføre så store konflikter at de går i mot en utbygging av Garbergselva. Når det gielder Børsjøen så ble det anført at den vil medføre betydelig mindre konflikter ogkan klargiøres for konsesjonsbehandling.

kan klargiøres for konsesjonsbehandling.

1991: Før saken ble realitetsbehandlet i formannskapet har den også vart ute til høring i Hovedutvalget for Næring, Kultur og Teknisk utvalg. Det fremkommer også her delte syn. 

Næring:

Hovedutvalget viser til at den energipolitiske situasjon fortsatt er uklar. Derfor får sluttbehandlingen av verneplanen utstå inntil det foreligger en ny totalvurdering av hvordan landets framtidige energibehov skal dekkes. Vedtatt med 3 mot 1 stemme.

Kultur:
Selbu Kulturstyre går inn for vern av kulturminner, samt kultur- og naturlandskap slik det framgår i saksframlegget. Vedtatt med 5 mot 2 stemmer.

Sektorstyret Teknisk Etat:

1. Sektorstyret kan ikke se at en utbygging av Garbergselva vil medføre vesentlige ulemper for de områder den tekniske etat skal ivareta innen kommunalforvaltningen. Av forurensningsmessige hensyn vil sektorstyret presisere at en utbygging ikke må medføre vesentlig endring av Garbergselvas utløp i Selbusjøen. Videre må resepientforholdene i Garbergselva ivaretas, evt. må det bygges avskjærende kloakkledninger opp mot Kjelstadfossen.

Enst. vedtatt.

2. Teknisk utvalg mener at Garbergselva har mange alternative utbyggingsmuligheter. Ved et aktivt samarbeid mellom utbygger, lokale myndigheter og fagfolk på miljøspørsmal, kan det være gode muligheter for å finne fram til utbyggingsalternativer som på en tilfredsstillende måte kombinerer utbyggings- og verneinteresser.

Vedtatt med 5 mot 2 stemmer.

Slik stär saken foran kommunestyrets møte f.k. mandag.

Sakens dimensjoner er ikke smả. Varig vern eller ikke avgjøres likevel av Stortinget, antageligvis under høstsesjonen mot jul.

Men en skal ikke se bort i fra at sakens utfall i kommunestyret kan få betydning.