– Vi må samle oss nå, ikke skape splid og ufred

Like før påske mottok politikerne i Tydal kommune et omfattende saksfremlegg for det mye omtalte helse- og administrasjonsbygg-prosjektet. 

Saksfremlegget danner grunnlaget for beslutningen politikerne skal fatte i kommunestyremøtet 8. mai. En stor og viktig beslutning som vil få stor betydning for fremtidens Tydal. Det er da det skal avgjøres om man skal vedta byggestart eller ikke. 

Mener viktig beslutning skulle vært gjort politisk

I forkant har administrasjonen og prosjektledelse måtte tåle hard kritikk fra Tydal Arbeiderparti. Gjennom flere brev til kommunedirektør Heidi Horndalen og ordfører Jens Arne Kvello, leserinnlegg og redaksjonelle saker i Selbyggen, har partiet – anført av Gunnbjørn Berggård – kritisert både prosjektledelse, fremgangsmåte og etterlyst mer informasjon og større involvering av politikerne. 

Berggård hevder blant annet at administrasjonen har hoppet over skisseprosjektfasen og gått direkte til prosjekteringsfasen uten å behandle dette politisk. Dette mener han skjedde da det på et tidspunkt ble besluttet å gå bort ifra å gjenbruke sykehjemmet, og i stedet legge alle tjenester i ett bygg. Berggård har flere ganger gjentatt at bruk av eksisterende sykehjem var en grunnforutsetning for valget av sykehjemstomta. Å ikke la politikerne ta del i denne beslutningen mener Berggård er en alvorlig svikt. 

«Administrasjonen har ingen hjemmel for å ta saken til prosjekteringsfasen uten forutgående behandling av sentrale avklaringer i kommunestyret. Det vil forundre meg hvis noen i kommunestyret virkelig mente å gi et så vidtgående mandat til administrasjonen. Dette er spørsmål som krever håndtering i den videre behandlingen. Med andre ord: Administrasjonen har ikke levert ut fra den politiske bestillingen.», skrev Tydal Ap, ved Gunnbjørn Berggård, tidligere i april. 

Selbyggen har vært i kontakt med flere i Tydal Ap som sier de stiller seg bak budskapet i brevene Berggård har forfattet. 

Tilbakeviste påstand

I det siste formannskapsmøte før påske ble også kritikken et tema. Prosjektleder Kristin Ottesen uttalte at Tydal Ap har kommet med flere uriktige påstander om prosjektet. Blant annet tilbakeviste hun en påstand som Berggård fremsatte i et brev til kommunedirektøren og ordføreren like før påske. I brevet, som også ble publisert som et leserinnlegg i Selbyggen, stilte Berggård følgene spørsmål:

«Hvilke drøftinger og avveininger er gjort når det gjelder å plassere helsetjenester (legetjeneste) i tredje etasje på sykehjemmet?». 

Ottesen slo i formannskapsmøtet ned denne påstanden. 

– Vi har informert om det i andre møter, og på tegninger; legekontoret har aldri hatt noen annen plassering enn i første etasje. Men det er klart at når bygdefolket leser og hører om dette, lurer de på hva vi holder på med. Men denne påstanden er altså ikke riktig, sa Ottesen.

Berggård sier i ettertid til Selbyggen at han tar denne feilen på sin kappe og at det hele var en misforståelse.

– Vanskelig å ta opp ting

Prosjektlederen uttrykte videre at hun synes det er leit at «den enorme innsatsen fra ansatte og prosjektgruppa» skal overskygges av det negative fokuset. Hun ba om å nå ha fokus på det som er positivt med prosjektet, og hvor «uendelig heldig» man er i Tydal, som har muligheten til å gjennomføre et så stort prosjekt. 

– Vi må samles om noe som er positivt og bra, og hjelpe hverandre med å spre informasjonen som er rett. Ikke spre splid og ufred. Som prosjektleder mener jeg prosjektet ikke fortjener det, heller ikke Tydal. Skal vi få til noe bra, jobber vi så mye bedre hvis vi står samlet og gir jernet for noe som skal være grunnlaget for veldig mye aktivitet i Tydal i fremtida, sa hun. 

Gunnbjørn Berggård reagerte på det prosjektleder Kristin Ottesens sa.

– Hele veien blir det fremstilt som at den som tar opp ting, skaper problemer. Det har vi erfaring med gjennom prosjektet ellers også. Det har vært vanskelig å ta opp ting underveis. Hvis det nå i sluttfasen skal være så vanskelig at man skal bli stemplet som negativ hvis man tar opp noe som er helt sentrale problemer, da er det beklagelig. 

– Litt trist

I etterkant av møtet utdyper Ottesen overfor Selbyggen hvorfor hun reagerer sterkt på det hun mener er feilaktige påstander om prosjektet. 

– Vi har vært forberedt på at det skal være diskusjoner, men det som er litt trist er når det feilinformeres, og spesielt av noen som har hatt førstehåndsinformasjon hele veien. Da blir det litt vanskelig å imøtegå det og holde fokus. Det har ikke verken kommunens innbyggere eller prosjektet fortjent. Vi kan være enige eller uenige i ting som har skjedd, men nå er det det neste som skjer som er i fokus. Ikke om vi skulle gjort det sånn eller sånn i fjor, for det ble faktisk vedtatt enstemmig. 

– Hva mener dere har vært den mest alvorlige feilinformasjonen? 

– Det har i åpne brev og i leserinnlegg i Selbyggen blitt hevdet at vi har hoppet bukk over skisseprosjektet, men det har vi absolutt ikke gjort, og det er en alvorlig påstand. Det sier alle dokument, saker og gjennomganger. Vi har sammen med politikerne hatt befaringer i Selbu og Røros blant annet, og vi har hatt gjennomganger med arkitekt og byggherreombud. Jeg har informert i alle møter der det har vært mulig. At det fremsettes en påstand om at vi har hoppet bukk over skisseprosjektet, fra en som har vært med hele veien, det er synd. Men ofte er det de som er negativ som får fokus og spalteplass, sier Ottesen og legger til: 

– Utgangspunktet for dette prosjektet er at det skal være med å løfte Tydal, og sikre rekruttering i fremtida. Det skal gjøre at folk vil bo her. Det er akkurat som om man glemmer dette. 

Mener Tydal er privilegert

Sektorleder for teknikk og landbruk, Hans Runar Sandnes Kojedal, var også til stede i det omtalte formannskapsmøtet. I etterkant av møtet sier han følgende til Selbyggen: 

– Det som ble presentert om prosjektet og det som ble diskusjonen var etter mitt syn forskjellige ting. Det ble påstått at administrasjonen ønsker å kneble en diskusjon i saken. Min oppfatning var ikke den samme, men at diskusjonen må basere seg på riktig fakta. Meningsutvekslinger skal vi ha, men da må faktagrunnlaget være likt. Så får man mene det man vil, men basert på riktig grunnlag, sier Kojedal. 

Han mener Tydal kommune er privilegert som kan tenke på å gjennomføre et slikt prosjekt.

– Tydal kommune har en unik mulighet til å samle nesten alle kommunale tjenester under ett og samme tak og på den måten investere oss bort fra dyr drift. Mange kommuner ønsker seg en slik løsning, men har ikke mulighet til å gå på et slikt prosjekt. Det er derfor mange som følger med på prosjektet i Tydal. Dette gjelder både andre kommuner og fylkeskommuner, sier Kojedal. 

Grunnleggende for å kunne opprettholde tjenester

Kommunedirektør Heidi Horndalen sier at det aller viktigste er at Tydal skal være i stand til å levere gode tjenester i fremtiden. 

– Hvis vi ikke gjør noe med det bygningsmessige klarer vi ikke å levere de tjenestene vi skal. Dette innebærer blant annet at vi mangler døgnbemannede omsorgsboliger, lokaler som opprettholder taushetsplikt, og lokaler som oppfyller kravene til universell utforming. I dag har vi ca. 8000 kvadratmeter som skal driftes, mens vårt behov er ca. 6000 kvadratmeter. Vi er nødt til å redusere antall kvadratmeter. Den demografiske utviklingen går i feil retning, og vi får færre i arbeidsfør alder i forhold til antall eldre. 

Hun får støtte av sektorleder for helse og omsorg, Ingjerd Tuset. 

– Det er en grunn til at vi har startet med dette prosjektet; det er gjort kartlegginger, og vi vet hvordan demografien utvikler seg fremover. Vi håper jo at det blir flere yngre innbyggere, men vi vet at det blir flere eldre. Da vil et nytt bygg med samlokalisering kunne hjelpe oss med å drifte mer effektivt slik at vi klarer å opprettholde tjenestetilbudet på en god måte, sier Tuset og fortsetter: 

– Vi har en eldre bygningsmasse med et vedlikeholdsetterslep, og som er dyr i drift og uhensiktsmessig utformet. Det gjør at vi ser behovet for å ha mer samlokalisering, mer teknologi og samle flere under samme tak og bidra til enklere og mer effektiv drift. Det var derfor vi startet med dette prosjektet. 

– Et eksempel til etterfølgelse

Dag Voll i rådgiverfirmaet Spera, som er spesialister på prosjektadministrasjon, er av Tydal kommune hyret inn som byggherreombud i prosjektet. Til Selbyggen skryter han uhemmet av prosjektets ledelse og arbeid. Han påpeker imidlertid at han ikke «logrer med halen for kunden». 

– Jeg kom inn i prosjektet for 1,5 år siden og vi har sammen jobbet med mål og effektmål. Tydal kommune hadde en veldig god tilnærming og klare planer. Prosessen fram mot utbyggingsvedtaket har vært forbilledlig, med kommunen i førersetet. Vi har jobbet etter samspillsmodell siden oktober i fjor, og jeg har fungert som en støtteressurs. Kommunens ledelse, ansatte og prosjektleder har gjort en kjempejobb. Det har vært åpne og gode diskusjoner, og man har tatt kloke valg – som å velge ett nybygg framfor ombygging. Det har gitt store gevinster for administrasjonen og helse- og omsorgssida. Alt i alt har dette vært et eksempel til etterfølgelse, sier Voll til Selbyggen.

– Hvor vanlig er det at skisseprosjekt ser vesentlig annerledes ut mot slutten? 

– Det er ganske vanlig, fordi man er veldig opptatt av nå de målsettingene man har satt seg. Skisseprosjektet ble kanskje kostnadsmessig dyrere enn man har ramme til, og da må man bruke kreativiteten og det er en av grunnene til at man velger en åpen samspillsfase hvor man kan bearbeide for å optimalisere. Man velger jo den modellen som er gjennomført fordi det gir større handlingsrom for å få bearbeidet innenfor rammene man har. 

– Nødvendig å redusere arealet

Kristin Ottesen sier, som Horndalen, at det har vært nødvendig å redusere arealet for å finansiere prosjektet. 

– Hvis vi ikke hadde redusert arealet hadde vi måttet redusere de totale driftskostnadene, ikke bare på helse, men også i teknisk sektor. Hvis vi for eksempel ikke tar med administrasjonsfunksjoner, vil det bli et dyrere prosjekt fordi vi da blir sittende igjen med en større bygningsmasse som må rehabiliteres og driftes. Det har vært en av hovedforutsetningene for å samle og få ned den totale kostnaden. Det er vi avhengig av i finansieringa. 

Holder seg ikke innenfor den laveste ramma

Og når de gjelder finansieringa kommer det i saksfremlegget frem at den totale kostnaden på prosjektet er antatt å ende på 327 millioner kroner. Det er lavere enn kostnadsestimatet som ble definert som høy ramme (390 millioner), men høyere enn det som ble definert som lav ramme (300 millioner). 

Estimatet på 327 millioner inkluderer ombygging av servicebygget og byggelånsrenter. Prosjektet omfatter imidlertid ikke ambulansestasjon, men det er lagt til rette for det hvis det blir aktuelt. 

Årsaken til at kommunen ikke klarer å holde seg innenfor den lave ramma, er ifølge Horndalen at det i lav ramme ikke var avsatt spesifikke beløp til risiko, uforutsette faktorer og prisstigning. 

– Bare prisstigningen siden ramma ble vedtatt i fjor utgjør ca. 12 millioner. I tillegg har det kommet krav fra Husbanken om en ekstra heis med tilhørende trappehus.

Prosjektet skal finansieres med med kommunens egne midler, lån og tilskudd fra Husbanken, blant annet. 

Ifølge kommunedirektørens innstilling fordeler de 327 millionene seg slik: 

• Momskompensasjon kr 64 500 000,-
• Statstilskudd Husbanken kr 65 000000,-
• Ubundne investeringsfond kr 7 000 000,-
• Disposisjonsfond kr 65 500 000,-
• Langsiktig lån kr 125 000 000,-

Planlagt byggestart er ifølge innstillingen satt til 2025.