Vi må lære barna hvordan vi snakker til og om hverandre

Debatten om vindkraft raser igjen, og engasjementet er stort. Forslaget om en ny vindpark kommer på toppen av den som allerede eksisterer, og meningene er mange og sterke. Det skulle bare mangle. Store naturinngrep, klimapolitikk, lokal verdiskaping og fremtidige energibehov – dette er tema med stor betydning for både enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

Men med store debatter kommer også risikoen for steile fronter. I mange saker ser vi at det offentlige ordskiftet kan bli ufint, både nasjonalt og lokalt. Vi er egentlig ganske heldige i Selbu. Selv om diskusjonene kan bli harde, ser vi heldigvis at de fleste holder seg saklige. Men det er alltids unntak.

Kommentarene i Selbyggens kommentarfelt på Facebook er ofte engasjerte, men relativt sjelden preget av personangrep eller sjikane. Dette gjelder egentlig på det meste, ikke bare når det kommer til vindkraftdebatten. Det er verdt å merke seg og å sette pris på. Vi i redaksjonen vokter over kommentarfeltene, og selv om sterke meninger skal tillates vil vi likevel på generelt grunnlag oppfordre til å tenke gjennom kommentarer som blir lagt igjen. Ville du sagt det du skriver i kommentarfeltet på samme måte om du møtte en meningsmotstander på butikken?

Vi vet at det kan føles utfordrende når naboer, venner eller familiemedlemmer står på hver sin side i en betent sak. Når engasjementet er stort, er det fort gjort å la følelsene ta overhånd. Likevel håper vi at vi i Selbu kan bevare en tone som gjør at vi fortsatt kan møtes på butikken og slå av en prat, uavhengig av hva vi mener om vindkraft. Barna våre hører hva vi sier rundt middagsbordet, og vi er nødt til å huske at også de skal omgås andre barn som kanskje har foreldre som mener det motsatte av deg selv. Vi voksne må vise dem hvordan vi snakker til andre på 

Uansett hvilket utfall denne saken får, er vi fortsatt en del av det samme lokalsamfunnet. Vi skal fortsatt leve, jobbe og trives her sammen.

Debatt er viktig. Uenighet er naturlig. Men respekt for hverandre må alltid komme først. La oss holde fast ved det.

Når voksne ikke snakker fint om andre, enten det er i kommentarfelt, rundt middagsbordet eller i andre sammenhenger, sender vi signaler til barna våre – enten vi er bevisste på det eller ikke. Barn lærer ikke bare av det vi sier til dem, men også av hvordan vi oppfører oss overfor andre.

Hvis vi voksne bruker nedsettende ord om meningsmotstandere, lærer barna at det er greit å snakke slik om dem man er uenig med. Det kan føre til at de selv tar i bruk en hardere tone når de møter uenighet, enten på skolen eller i vennemiljøet. I verste fall kan det bidra til mobbing og dårlig sosialt miljø.

Barn som hører foreldrene sine omtale andre som idioter eller ubrukelige, kan begynne å tenke at det er slik verden fungerer – at man ikke trenger å respektere folk med andre meninger. De kan også oppleve usikkerhet hvis de for eksempel har venner som har foreldre med motsatte synspunkter. Hvordan skal de forholde seg til vennene sine hvis de hjemme hører at «slike folk» tar feil eller ikke er til å stole på?

På sikt kan en slik kultur svekke samholdet i et lokalsamfunn. Når barn vokser opp i et miljø der harde ord og steile fronter er normalen, blir det vanskeligere for dem å utvikle gode måter å håndtere uenighet på. Vi ser det allerede i den digitale verden – barn og unge blir eksponert for harde debatter, personangrep og polarisering på nett. Da er det ekstra viktig at vi voksne viser at det finnes en bedre måte.

Hvis vi derimot viser respekt i måten vi snakker på, også når vi er uenige, gir vi barna våre verdifulle verktøy for fremtiden. Vi lærer dem at saklig uenighet er sunt, at det er mulig å være uenig uten å bli uvenner, og at lokalsamfunnet vårt er noe vi alle må ta vare på – sammen.