Vi har kanskje godt av å innstille oss på at vi bare må feste setebeltene

Hver gang Norges Bank nærmer seg et nytt rentemøte, fylles mediene med spekulasjoner og analyser fra økonomer, banker og eksperter. Skal renten ned? Skal den holde seg stabil, eller skal den faktisk opp? Ingen vet sikkert, men likevel hagler spådommene, og i den siste tiden har budskapet fra ekspertene vært at renta skal ned i 2025. Optimismen er stor.

Men så ble Trump president, forventningene til prisveksten slår feil, og det er fortsatt krig i Ukraina. Det er kanskje flåsete sagt, men en kaotisk verden gjør at flere eksperter nå snur om de forventede rentekuttene.

Problemet er at disse stadige prognosene skaper forventninger hos «den vanlige mannen og kvinnen». Når rentebeslutningen til slutt kommer, opplever mange skuffelse og usikkerhet, snarere enn trygghet, og medienes rolle i denne prosessen er påfallende. Når hvert eneste rentehopp eller -fall fremstilles som et dramatisk vendepunkt, forsterkes inntrykket av at folks økonomi henger i en tynn tråd. Små endringer blir store nyheter, og ekspertenes vurderinger blir ofte fremstilt som nærmest ufeilbarlige sannheter. 

Boligeiere håper naturligvis på rentekutt for å lette på de månedlige kostnadene på lån, men så uteblir kuttene, og skuffelsen blir stor. Andre frykter høyere renter og holder tilbake investeringer eller kjøp, noe som igjen kan påvirke økonomien negativt. Når forventninger bygges opp for så å rives ned igjen, bidrar det til en ustabil stemning i samfunnet – en stemning som kanskje er mer preget av ekspertenes spekulasjoner enn av de faktiske økonomiske realitetene. Økonomisk usikkerhet er reellt, men det forsterkes unødvendig av det konstante nyhetsfokuset på hva som «kan skje». Kunne man heller gi mer nyansert informasjon om de langsiktige trendene, i stedet for å piske opp usikkerheten blant folk med stadig nye spådommer?

Prognosene til tross - det er ingen som vet noe sikkert før Norges Bank faktisk setter opp eller ned renta, og alt frem til det punktet blir usikkerhet frem og tilbake. Konkursene står i kø, og her må hjelpen komme fra høyere hold om trenden skal snu. Noe må gjøres, men akkurat hva er vanskelig å mene noe om.

Verden er preget av nettopp usikkerhet på mange plan, og vi har kanskje godt av å innstille oss på at vi bare må feste setebeltene, og innfinne oss med at ting er utenfor vår kontroll – noen ganger må man bare bli med på "turen", uansett hvor humpete den kan bli.