«Vi er Clemens kraft»

Dette er et leserinnlegg, som gjenspeiler skribentens mening.

Clemens kraft ble startet av Opplysningsvesenets fond (OVF) med mål om å levere ren, fornybar energi for å bidra til det grønne skiftet. OVF forvalter eiendom og verdier som historisk har vært knyttet til prestegårdene i Norge. Gjennom 200 år har vi bidratt til å utvikle lokalsamfunn i hele Norge.

Røtter er hvor man kommer fra, og med opphav i Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814, må de kunne kalles dype og norske. Men viktigere er hvem er vi i dag? OVF er et heleid, statlig foretak som skaper og forvalter verdier for fellesskapet. Utbytte fra OVF går i sin helhet til staten. Regjeringen skal etablere et kirkebevaringsfond for bevaring av kulturhistorisk viktige kirker. Fondet skal tilføres 500 millioner årlig, og utbytter fra OVF vil bli brukt til inndekning for deler av dette. Kirkebevaringsfondet blir en avdeling under Riksantikvaren.

Clemens kraft er et av OVFs datterselskaper. Etter elleve år med ekspansjon, trengte Clemens kraft større økonomiske muskler for å fortsette utviklingen. Vi ønsket en langsiktig medeier og landet på det sveitsiske samvirkelagets pensjonsfond CPV. Clemens kraft er like fullt et norsk selskap. Alle ansatte, kontorer og alle våre prosjekter er i Norge. Det har ikke vært skjult hvem som er våre eiere i dokumentasjon framlagt kommunen.

Utbyggingsprosjekter blir som regel gjeldsfinansiert med norske banker. Det vil si at andelen kapital med utenlandsk opprinnelse brukt for å finansiere et Clemens Kraft utbygging er normalt 15–20 %. De norske bankene vi bruker kan selvfølgelig hente kapital fra utland igjen. Tilskudd med utenlandsk kapital i fornybarbransjen i Norge fører til billigere strøm til norske strømforbrukere siden det muliggjør mer energi i markedet. At pensjonspenger benyttes til investering i fornybar energi, med en forventet moderat avkastning nok lite kontroversielt. Også norske pensjonsfond forvaltes på denne måten, med investeringer i Norge og i utlandet. For å investere i byggeprosjekter må det være en større forventet avkastning enn å plassere kapital med ren renteavkastning siden det er vesentlig risiko involvert ift. faktisk endelig utbyggingspirs og inntjening under drift.

I tillegg til verdiene vi skaper for staten og fellesskapet, vil en utbygging også gi skatteinntekter til kommunen, og tilgang til mer energi lokalt, som kan åpne for elektrifisering og etablering av ny ren industri i nærområdet. Vi foretrekker lokale samarbeidspartnere i byggeprosjekter når det er mulig. Og av et prosjekt blir vanligvis rundt halvparten igjen hos lokale entreprenører. Vi eier 52 småkraftverk, og opplever at oppsidene ofte blir vurdert som større enn nedsidene i våre prosjekter. Men motstand er ikke uvanlig.

Småkraftutbygging er sammen med solkraft de to mest skånsomme formene for energiutbygging. Det er likevel en del mot-argumenter og de er like gyldig alle steder, og vinner de fram stopper all utbygging. Da kan vi ikke elektrifisere industri, transportsektoren og energibransjen. Da blir det ikke noe grønt skifte. Vi gjennomfører grundig konsekvensutredning iht. gjeldende krav hos NVE.

Vi mener at det er for tidlig med offentlig møte om et eventuelt prosjekt i Garbergelva nå. Et møte skaper forventninger om at vi skal gi svar vi ennå ikke har. Prosessen krever flere år med planlegging og kartlegging og per nå har vi verken gjennomført fullstendig naturkartlegging, konsesjonssøknad eller prosjektert kraftverket i detalj. Vi vil likevel kalle inn til folkemøte når vi har tilstrekkelig grunnlag for å informere allmennheten om hvilke planer som eventuelt videreføres og utredes. Da blir det anledning til å gi innspill til prosess, kartlegging og eventuelle tilpasninger som gjør utbyggingen mere attraktiv.

Småkraftutbygging innebærer en inntaksdam på størrelse med en badedam og en kraftstasjon på størrelse med en enebolig, og det er krav til minstevannsslipp i tillegg til at det i perioder med mye nedbør vil være mye vann som går over dam.

Gjeldende prosess gir alle anledning til å gi offisielle høringssvar til NVE, både på nødvendige utredninger, men også konsekvensen med utbyggingen. Det vi ber kommunen om nå, er kun tilslutning til om Clemens kraft bør søke konsesjon hos NVE og hvilket alternativ som er ønskelig.