Utvikler besøkssenter i Tydal

Det skjer spennende ting på 705-senteret i Ås i Tydal. Fylkesmannen i Trøndelag leier nå kontorer i bygget, og formålet er å bruke senteret som et forvaltningsknutepunkt for verneområdene vi har i vårt dalføre.

Det gjelder verneområdene Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Sylan landskapsvernområde og Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. For disse er det satt ned to separate styrer. 

Verneområder og lokal verdiskapning

Eli Cora Myrseth er nasjonalparkforvalter, og bosatte seg i Tydal i fjor etter å ha jobbet ved fylkesmannen i Finnmark i flere år. Fylkesmannen i Trøndelag utlyste stillingen som nasjonalparkforvalter, og hun kastet seg på muligheten. 

– Jeg startet i denne jobben 1.juni 2019, og søkte meg hit fordi jeg syns det er interessant å jobbe med nasjonalparker. De jobbene vokser ikke akkurat på trær, forteller Myrseth. 

Sammen med Marit Sophie Berger utgjør hun nasjonalparkforvalterne i Tydal, og nå er de i full gang med et forprosjekt finansiert av midler fra Miljødirektoratet. I Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene, Miljødirektoratet 2019, heter det at nasjonalparkene og landskapsvernområdene utgjør grunnlaget for utvikling av naturbasert reiseliv, og at ordningen med lokal forvaltning kan bidra til at kommunene kan se forvaltning av verneverdiene i sammenheng med lokal næringsutvikling, arealplanlegging, reiseliv og friluftsliv. Mange verneområder har også store kulturhistoriske verdier som kan gi grunnlag for lokal verdiskapning. 

– Nasjonalparkstyrene for verneområdene i våre trakter ønsker å tilrettelegge for slik verdiskapning gjennom å skape et samarbeidsforum for vern og verdiskapning ved 705-senteret her i Ås, forteller Myrseth. 

Aktivt besøkssenter

Når et slikt knutepunkt opprettes så er det med flere mål for øye. 

– Et av formålene er å lage et informasjonssenter som skal være et besøksmål i seg selv og som dermed avlaster trykket inn i selve verneområdene. Det er en kjensgjerning at det enorme trykket av turister i områdene, kanskje spesielt i år med tanke på korona og Norgesferie, gjør at naturen opplever belastning og skader som kan bli vedvarende, forteller Myrseth. 

I det pågående forprosjektet har styrene laget spennende planer for det som skal skje ved 705-senteret i Ås. De har også vært på studietur for å lære mer om hvordan et slikt senter kan uformes og brukes. 

– I september var vi på studietur til Femunden besøkssenter, og Femunden Lodge. Lars Monsen tok nylig på seg drifta av sistnevnte, og vi fikk satt oss ned med ham for å lære mer om planene for drifta der. I besøkssenteret fikk vi orientering fra nasjonalparkforvalteren, pluss omvisning. Det var interessant, og vi gjorde oss flere tanker om hva som kan være verdt å ta med seg derfra, men også hva som kan gjøres bedre ved besøkssenteret i Tydal, forteller Myrseth.

Verdier, historie og kultur

Noe av agendaen til et slikt forvaltningsknutepunkt er å løfte frem verdiene, historien og kulturen til områdene.

– Noe som er felles for alle de tre verneområdene vi jobber med, er sør-samisk reindrift. Styrene har i samarbeid søkt om midler til å engasjere Ajeege AS (Samisk språk- og kompetansesenter) til kartlegging av samiske kulturminner i alle verneområdene. Vi har også et ønske om å få til flere temadager og utstillinger som dreier seg rundt dette, sier Myrseth. 

I tillegg skal senteret etablere generell informasjon om verneformål, kultur og natur som premissgrunnlag for vernet, samt skikk og bruk i fjellet. 

Når forprosjektet er over skal det foreligge en prosjektplan om hvordan verneverdiene kan gi grunnlag for verdiskapning og samarbeid mellom lokalsamfunn og næringsutvikling. Samtidig skal man se på hvordan 705-senteret kan brukes til informasjon og samarbeid basert på verneområdestyrenes besøksforvaltning.

– Det finnes ingen andre slike besøkssenter i nærområdet etter at det på Røros ble lagt ned. Vi ønsker å skape et samlingssted for utveksling av ideer, samtidig som vi løfter frem kultur, historie og verneverdier. Dette kan gjøres på mange måter, sier Myrseth.

Engasjerende fotokonkurranse

Mange av planene er foreløpig lagt på is på grunn av koronakrisen. Planlagte foredrag og kurs må utsettes til pandemien er mer på avstand. Samtidig gjennomføres det som er mulig innenfor gjeldende smittervernhensyn. 

– Vi har hatt en utstilling oppe nå, som ble satt opp i forbindelse med den samiske språkuka. Da fikk vi låne noen plansjer fra Aajege som tar for seg «Rørossamer i avisen 1920 – 2017». I tillegg hadde vi samiske ord som rullet over en storskjerm. I disse dager henger vi opp en ny utstilling med bilder som er tatt av viltkameraer ved foringsstasjoner for fjellrev i grensefjella, forteller nasjonalparkforvalteren. 

I oktober ble det også lansert en fotokonkurranse som baserer seg på bilder tatt i verneområdene innenfor tre tema. Landskap, flora og fauna og mennesket i naturen. Det skal plukkes ut 30 bilder, 10 innen hver kategori, som skal stilles ut ved 705-senteret fra 4.desember. 

– Vi skal også velge ut en vinner i hver kategori. Så langt har vi fått inn mange flotte bilder, og vi syns det er stas at konkurransen engasjerer. Samtidig er det et ledd i det å hente inn materiell som kan vise frem verneområdene ved hjelp av bildebruk til kommunikasjonsformål og brosjyrer, sier Myrseth. 

Kan bli hovedprosjekt

Om forprosjektet utvikler seg til å bli et hovedprosjekt vet man først i løpet av februar 2021, men Myrseth mener at sjansen er stor for det. 

– Da skal vi fortsette å utvikle ideene, finne ut hvordan vi kan skape spennende måter å dele informasjon og kunnskap på, både inne og ute ved senteret. Vi skal planlegge interessante kurs og foredrag. Vi er åpne for ideer, så her kan folk bidra med sine tanker om hva som kan fungere. Det er bare å ta kontakt med oss, sier Myrseth.

Når hovedprosjektet avsluttes blir det ikke fler midler å hente fra Miljødirektoratet. Da skal prosjektet stå på egne ben og forhåpentligvis driftes videre på andre vis. Myrseth håper at lokalsamfunnet innser viktigheten av et slikt knutepunkt i fremtiden. 

– Vi ønsker med dette at folk skal kjenne til og vite om hva vi faktisk verner. Vi skal gjøre kjent at områdene er her, viktigheten av dem og at vi må passe på naturen vår for fremtiden, avslutter hun.