Strøm-kø i Midt-Norge: – Ingen tvil om at vi trenger mer kraft

Lavere vekst i kraftforbruket og mindre press på kraftbalansen gjør at NVE ikke forventer noe kraftunderskudd i Norge frem mot 2030.

– Det stemmer at vi ikke forventer et kraftunderskudd i et normalår for Norge som helhet de nærmeste årene. Samtidig er det regionale forskjeller i kraftbalansen, sier fungerende seksjonsleder Magnus Buvik ved Energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, til Selbyggen.

I NVE-rapporten kommer det frem at det for Midt-Norges del forventes at kraftunderskuddet i regionen vil vedvare.

For som kommunikasjonssjef Bengt Eidem i Tensio minner om:

– Det som er unikt med Midt-Norge sammenlignet med resten av Norge er at vi allerede har et kraftunderskudd i vår region.

For Midt-Norges del forventes det et kraftunderskudd på omtrent 3 TWh, forteller Magnus Buvik i NVE.

– Det betyr at vi i et normalt år forventer at kraftproduksjonen over året i Midt-Norge vil være 3 TWh lavere enn kraftforbruket, sier han.

Større åpenhet

Nylig offentliggjorde Statnett informasjon om hvilke aktører som har søkt om å tilknytte seg strømnettet. Det betyr at hvem som helst gå inn på Statnetts nettsider og se køen.

– Vi publiserer mer informasjon fordi offentligheten også har etterlyst større åpenhet. Vi har jobbet med dette over en lengre periode, også sammen med regionale nettselskap. Større åpenhet om behovet vil bidra til økt forståelse for hvorfor det er behov for å øke kapasiteten i strømnettet, sier konsernsjef Elisabeth V. Vardheim i Statnett.

– Nettkapasitet er i store deler av landet blitt et knapphetsgode, og da er det viktig at vi har en mest mulig transparent prosess for tilknytning til strømnettet, sier hun.

Nær dobling av forbruket

Trøndelag er en del av pris- og kapasitetsområdet Midt-Norge (NO3). Regionen har i dag et totalt kapasitetsbehov i strømforsyningen på 3 500 MW (megawatt).

Men Statnett har mottatt bestillinger fra aktører som gjør at denne kapasiteten ikke vil være tilstrekkelig om alt realiseres. Til sammen er det lagt inn bestillinger på 3 200 MW, noe som i praksis betyr nesten en dobling av all strømmen vi bruker i Midt-Norge i dag.

Ifølge Tensio, som har det regionale ansvaret for strømforsyningen i Trøndelag, brukes det i dag rundt 27 TWh (terawattimer) årlig i Midt-Norge. Skulle alle bedriftene som har lagt inn bestillinger på strømforsyning få innvilget dette, vil forbruket i så fall øke til rundt 50 TWh årlig.

Drøss med bestillinger – NVE er skeptisk

Mye av etterspørselen etter strøm knytter seg til prosjekter innen hydrogen/ammoniakk og batterifabrikker, elektrifisering av oljenæringen og datasentre.

Til sammen er det bestilt 1075 MW (tilsvarende potensielt 9 TWh i årlig forbruk) i ny kapasitet for hydrogenproduksjon fordelt på 11 forskjellige bestillinger i Midt-Norge.

NVEs vurdering er imidlertid at det i 2029 ikke er mer enn 1 TWh av norsk kraftproduksjon som kommer til å gå til hydrogen-formål.

Oversikten fra Tensio/Statnett viser at innmeldte behov fra petroleumssektoren (elektrifisering av sokkelen) og datasentre står for 37 % av det ønskede nye forbruket i regionen. I Midt-Norge ligger det akkurat nå inne 13 nye bestillinger fra olje/gass og datasentre. Hvis alle disse bestillingene blir realisert vil det gi rom for et nytt årlig kraftforbruk på maksimalt 10 TWh.

NVE vurderer derimot at det er lite sannsynlig at alle disse bestillingene vil bli realisert frem mot 2029. De anslår at petroleumsindustrien og datasentre i 2029 for hele Norge samlet sett vil ha en økning i sitt kraftforbruk på 6 TWh sammenlignet med i dag.

Har igjen havnet i underskudd

Om det er kraftunderskudd eller ikke i et prisområde, avgjøres av summen av produksjon og forbruk. I Midt-Norge er vi ganske vant til å ha underskudd, påpeker Bengt Eidem i Tensio.

Og lenge førte det til høye strømpriser i regionen.

– I perioden mellom 2010–2020 hadde Midt-Norge de høyeste strømprisene i Norge. Selv om det ikke var ekstremt stor forskjell, lå vi jevnt over høyere enn resten av landet. 

På et tidspunkt skjedde det imidlertid noe som endret bildet.

– Vi fikk ganske mye vindkraftutbygging i Trøndelag, som gjorde at vi tok etter litt på kraftunderskuddet og dermed kom i bedre balanse. Men så har forbruket tatt seg opp igjen slik at vi på nytt er i en situasjon med underskudd.

Finnes en grense

Denne gangen – til tross for kraftunderskudd – opplever innbyggere i Midt-Norge at strømprisen er lavere enn i Sør-Norge. Det skyldes både at vi har mye vannkraft- og vindkraftproduksjon, samt at vi kan importere billig kraft fra Nord-Norge og Sverige.

Men:

– Vi som driver med strømnett er veldig opptatt av effektbalansen. Vi må ha et strømnett som kan klare å levere den energien som det er behov for i de kaldeste timene i året når alle bruker mer strøm samtidig. I Midt-Norge har vi nå en stor kø av aktører som har sagt at de ønsker å knytte seg til strømforsyninga, men som ikke kan gjøre det fordi det ikke er plass. Det er rett og slett ikke kapasitet til å knytte alle sammen, sier Eidem.

Det finnes også en grense for hvor mye strøm som kan importeres.

– Den grensa er definert av kapasiteten på Statnetts kabler som går inn til Midt-Norge, enten fra Nord-Norge, Sør-Norge eller Sverige. Det er bakgrunnen for at vi har det vi kaller «den store midt-norske køa».

Tre alternativer

Eidem forklarer at det finnes tre måter man kan løse denne køa på. Det ene er at aktører som står i køa likevel ikke realiserer prosjektet sitt. Den andre måten er at kraftproduksjonen økes i Midt-Norge. Det tredje alternativet er at Statnett øker kapasiteten til å importere kraft fra andre prisområder, enten i Norge eller Sverige.

Statnett driver kontinuerlig med oppgradering av kapasiteten i sin overføring, men ifølge Eidem vil det ta lang tid å gjøre noe som får en vesentlig effekt.

– Over hele Norge jobber Statnett med å bedre kapasiteten i sine overføringslinjer og trafostasjoner, de har også flere prosjekter i Midt-Norge. Men skal man gjøre noe vesentlig med importkapasiteten så snakker vi om et veldig langt tidsperspektiv. En av hovedløsningene på å øke kapasiteten, vil være å øke kraftproduksjonen i vårt eget prisområde.

– Usikkerheten er betydelig

Mye av forbruksetterspørselen er som sagt knyttet til prosjekter innen hydrogen/ammoniakk og batterifabrikker. Men NVE har altså nedjustert forbruksveksten i disse kategoriene i sin nyeste analyse. 

– Det er fordi det er usikkert hvor mange av disse prosjektene som vil realiseres de nærmeste årene, sier seksjonsleder Magnus Buvik i NVE.

Han forklarer:

– Flere av de store planene for nye batterifabrikker og produksjon av hydrogen har blitt kansellert, utsatt, eller nedskalert i løpet av 2024. For batterifabrikker er høye investeringskostnader og bedre rammebetingelser i andre land viktige grunner til denne utviklingen. På bakgrunn av dette har vi tatt ned kraftforbruket til batterifabrikker betydelig, spesielt mot slutten av analyseperioden, da fabrikkene var planlagt å starte produksjonen.

Planene om hydrogenproduksjon har hatt samme utvikling, forteller Buvik.

– Høye kostnader og lav etterspørsel har gjort markedet for hydrogen vanskelig. Vi har derfor i årets analyse justert ned veksten for kraft til hydrogen sammenlignet med det vi anslo i fjor. Usikkerheten i disse framskrivingene er betydelige.

– Interessant

Bengt Eidem i Tensio erkjenner at det er vanskelig å svare på hvor mye mer kraft vi faktisk trenger i årene som kommer.

– En tredjedel av de innmeldte prosjektene i Midt-Norge, som enten har fått reservert kapasitet eller står i kø, er hydrogen- og ammoniakkprosjekter. Da er det ekstra interessant når NVE i det korte bildet har liten tro på realisering. Vi får se hva som faktisk skjer; blir mye av det ikke realisert, vil det kunne gi plass til prosjekter i andre forbrukskategorier. Informasjonen fra både oss, Statnett og NVE er nyttig for å forstå og gi bedre innsikt i dette bildet.

Til tross for usikkerhet knyttet til planlagte prosjekter, mener Bengt Eidem i Tensio at det ikke er noen tvil; vi trenger mer kraft.

– Det er helt sikkert at vi trenger mer kraft, ikke bare i Midt-Norge, men i hele Norge. NVE sier at vi ikke går mot kraftunderskudd i Norge de neste årene, men for Midt-Norge er vi allerede i en annen situasjon. Det er også store ambisjoner om å øke forbruket i hele Norge innenfor ulike forbrukskategorier. En ting er hva som skjer i det korte bilde, noe annet er i det lengre bildet.