«Stolt i Selbu?»

Dette er et leserinnlegg, som kun gjenspeiler skribentens mening. 

Jeg er en dame, som er lykkelig gift med en annen dame, men jeg er ikke så sikker på at jeg kan være stolt over det. Basert på det som har kommet frem i media den siste tiden så blir jeg faktisk redd. Redd for hva enkeltpersoner i denne kommunen kan utsette meg, min familie og våre barn for. At en kommuneansatt sender hakekors laget av prideflagg til noen som ønsker å markere likeverd, fellesskap, mangfold og kjærlighet er et veldig sterkt symbol på hat!

At enkeltpersoner sitter inne med hat og fordommer og mangel på kunnskap kan en ikke unngå, men en kan forvente mer og bedre fra kommunen, og kanskje alle andre som ikke gjør noe for å slå ned på eller forhindrer slikt.

Enkeltpersoner kan ikke pynte fritt i rådhusets lokaler uten godkjenning. Det er for så vidt greit og forståelig, men kommunen har et ansvar i å støtte og trygge kommunens befolkning, og dette kan fint gjøres med å ta frem ett flagg eller to i denne tiden, hvor mange føler på en form for redsel og bekymring. 

Måten kommunedirektøren har omtalt disse hendelsene mener jeg er ekstremt uheldig, og skuffende. Kommunedirektør burde ta kraftig og tydelig avstand fra å sende slik hat til andre. Og den kommuneansattes handling bør få kraftige konsekvenser av kommunen som arbeidsgiver. Om dette er gitt, vet en naturlig nok ingenting om, men jeg håper at kommunen har gitt klare signaler og konsekvenser til den det gjelder. Som ansatt så er en kommunens ansikt utad og en skal kunne holde seg i skinnet, også på privaten.

Det er ikke bare Selbu kommune og kommunedirektøren som bør «ta seg sammen» og slå hardere ned på slikt hat, men også den enkelte selbygg som sitter innenfor husets fire trygge vegger og trykker på mobilen/tastaturet. Det fremmes så mye hatfulle ytringer, jeg blir helt uvel! «Det er bare tomme trusler, ikke bry deg!» sier mange. Men både internasjonalt og nasjonalt ser man at disse truslene oftere og oftere ikke bare er tomme trusler, men trusler som blir til handling. Disse handligene fører til frykt, redsel og skam. Frykten for at ord blir til handling kjenner jeg på kroppen, også her i lille Selbu. 

Hvis en ser på mobbetall i selbuskolen opp mot kommentarene som en ser på nettet, skrevet av folk bosatt i Selbu og tafatthet fra kommunedirektøren sin side, så er jeg ikke overrasket over tallene. I ett redaktørinnlegg i Selbyggen for en tid tilbake ble lokalbefolkningen oppfordret til å se på oss selv, være gode forbilder og fremme gode holdninger og verdier. Dette innebærer at vi MÅ kunne snakke saklig sammen, selv om en er uenig! Vi, som voksne mennesker må vise våre barn og unge hvordan vi behandler hverandre med respekt.

Regnbueflagget blir ofte omtalt som et «homoflagg». Det er det ikke! Det er et flagg som markerer likeverd, kjærlighet, mangfold, tilhørighet og fellesskap. Alle er inkludert i det, enten en vil eller ikke. Og alle er hjertelig velkommen til å være en del av fellesskapet, kjærligheten til mennesket og samfunnet! Hvor alle vil hverandre godt, hvor vi kan møte hverandre med respekt, undring og ønske om mer kunnskap og forståelse. Selv om en kan være uenig! 

Det stilles også ofte spørsmål om hvorfor vi må markere pride, flagge og lage artikler og leserinnlegg i media, hvorfor barn og unge bør få kunnskap om pride, mangfold og aksept på skolen og i barnehage. Og svaret er så enkelt: de som sprer hat og lider av fremmedfrykt er årsaken. Det har heller aldri vært behov heterofile å ha like markeringer og informasjonsdeling om det å være heterofile, fordi heterofile ALDRI har vært undertrykt og drept på grunn av legningen sin. De har aldri måtte forsvare sine følelser og liv slik som vi må.

Så, siden det fremdeles er mye hat, vold og uvitenhet MÅ vi markere Pride.

Tar Selbu kommune utfordringen og heiser ett flagg? Gjør du det på ditt hus? 

Gjør du det, så kan det være at jeg tørr å flagge hos meg. Uten frykt for at folk vi gjøre mine barn, min familie, meg noe vondt. Da kan jeg kanskje begynne å føle meg trygg, også her i Selbu.