– Slik logistikk er definert som lite bærekraftig og uønsket i tettsteder

Ser at næringsdrivende i sentrum savner bistand til bedre profilering og lettere adkomst til sentrumsområdet. Det er ikke til å undres over. Etter min vurdering har ikke kommunens planmyndigheter bidratt i postiv retning mht utvikling av et bedre fungerende sentrum. 

Arealplaner/reguleringsplaner er et av de viktigste redskapene kommunen har for å styre utviklingen i ønsket retning, men det fordrer at kommunen har en visjon om en endret situasjon for sentrumsområdet. Overordnet planlegging må, om nødvendig, skje uavhengig av nåværende eiendomsgrenser, - eieforhold og - bruk. Det blir over tid ingen endring hvis reguleringsplaner kun streker opp eksisterende tomte- og veiforhold. Mitt inntrykk er at kommunens reguleringsarbeid stort sett består i å formalisere og stadfeste en plan rundt et «ferdig prosjektert anlegg» som en utbygger presenterer for kommunen. På denne måten er det utbygger og eier som «bestemmer» både bygningsvolum, -plassering og virksomhet. Kommunens passivitet bidrar til dette.

Slik har man endt opp med å «flytte» dagligvarebutikker UT av sentrum (Coop Extra/Europris). Snart kommer det også et nytt intetsigende enkelt bygg på «busstomta», også dette en form for «flytting» UT av sentrum med tanke på hvordan adkomst og kundeparkering er planlagt. Avkjøring direkte fra RV 705 til nybygget her oppmuntrer direkte til IKKE å oppsøke sentrum.

Disse to nyetableringene alene har etter min mening ødelagt mye av muligheten for et samlet sentrum. Det er et kjent faktum i sentrumsplanlegging at hvis avstanden mellom «sentrumsdestinasjoner» nærmer seg 100m, så vil dette føre til at kundene kjører bil til neste destinasjon, man går ikke. Dette utløser da behov for egen parkering ved hver destinasjon, økt arealbruk, økt «småkjøring» og mer komplisert trafikkbilde. Slik logistikk er definert som lite bærekraftig og uønsket i tettsteder. 

Er det mulig å gjøre endringer mht profilering og tilgjengelighet? Tre forhold må være på plass for at tilfeldige trafikanter skal stoppe/raste ved sentrum: drivstoff/ladestasjon, toalettmuligheter og mat/drikke. Ingen av disse forholdene innbyr sentrum enkelt til idag(en må vel nærmest være lokalkjent for å vite at bensinstasjonen i sentrum er i drift). 

Mulige tiltak (i uprioritert rekkefølge og uten «finansiering»):

Nordfra: Skilt (samleskilt) på høyde m/Flønes og v/Marienborg, her med avkjøring inn på en ny rasteplass m turistinfo. Avkjøringsfil fra Rv705 til Gjelbakken med samme samleskilt. Gjelbakken må være hovedadkomsten til alle virksomhetene i sentrum. Lavest mulig fartsgrense fra Marienborg til kirka. Etablere større felles parkeringsplasser. Bankbygget «står i veien» for utvidelse av den ene. Ny plass sydøst for Gjelbakken inn mot «busstomta». Flytt adkomst til bygget på busstomta fra østfasaden til vestfasaden inn fra Gjelbakken. Flytt bussstopp/-terminal fra Gjelbakken til østfasaden foran nybygget mot RV 705. Ingen avkjøring for privatbiler fra RV 705 inn foran nybygget. Legg til rette for at utkjøring fra området i hovedsak skjer sydover via Kyllovegen (skilting). Rust opp bankplassen med skilting og turistinfo. 

Det mangler info i sentrumsområdet om vesentlige attraksjoner: Radiomuseet, Årsøya og Jentene på tunet. Det burde vært miniutgaver av disse i sentrum. Rust opp kirkeparkeringa og særlig museumsområdet med paviljong, benker og turistinfo. Herfra må det også illustreres hvor enkelt man kan nå Årsøya, radiomuseet, og sjokoladefabrikken.