Min mening: Ny Selbu Ungdomsskole – lokal verdiskaping

Som de fleste er kjent med er vi i ferd med å bygge en ny og flott ungdomsskole i kommunen. Samtidig har 2 lokale entreprenører på grunn og betong inngått avtaler om leveranse på prosjektet. Dette er meget positivt for lokalsamfunnet!

Den nye skolen skal bla inneholde ca 3400 m2(mfb) veggelementer i tre.

Dette så vi i Selbu Byggtre AS som en mulighet for å komme i posisjon for eventuell leveranse. Derfor har vi vært i kontakt med hovedentreprenør Hent vedr. muligheter i prosjektet. Hent er og har vært veldig positive til lokale leveranser i prosjektet.

Utfordringen i dette er at denne elementleveransen består av over 100 ulike formater på elementene. Konsekvensen er at det ikke er økonomisk forsvarlig å industrialisere denne produksjonen, da man får lite eller ingen gjentagelseseffekt. I tillegg må det brukes store og unødvendige ressurser på detaljprosjektering av hvert enkelt element. Resultatet blir at alle elementene mest sannsynlig bygges og tilpasses på byggeplass under ulike klimatiske forhold.

Dette er ikke rasjonell og fornuftig bygging i 2020, men i dette tilfelle dessverre nødvendig.

Hvorfor er det slik?

Her må nok planlegging og tilrettelegging av prosjektene ta mye av skylden. I dette tilfelle sitter byggherre (Selbu Kommune) med nøkkelen.  

Både i dette og mange andre kommunale utbyggingsprosjekter de senere årene, så har man startet med arkitekten. Jeg presiserer samtidig at dette ikke er kritikk eller karakteristikk av arkitektene. De gjør en god jobb i de fleste sammenhenger. Men det blir noe feil med rekkefølgen av aktører som kommer inn i prosjektet.

Når arkitekten har utført sitt oppdrag, så har man et produkt som på mange måter er «låst» når det sendes ut på anbud. Resultatet blir at tilbyderne har små eller ingen muligheter for å påvirke kostnader, byggetid og kvaliteter i prosjektet.

Hva blir konsekvensen av dette?

• Høyere kostnader og lengre byggetid.
• Begrenset mulighet for utvikling av kreativitet og kvalitet.
• Færre lokale leveranser.
• Mindre industrialisering.
• Større miljøbelastning (Co2-avtrykk). Industriell produksjon har vesentlig lavere CO2-avtrykk, enn tradisjonell bygging ute på byggeplass.

Hvordan bør det være?

• Byggherre lager rammer for prosjektet. Det finnes i dag nasjonale standarder som ivaretar areal, kvalitet, miljø mm. I tillegg kan selvfølgelig byggherre komme med andre krav.
• Overlat til anbyderne å utforme prosjektet ut fra de nevnte kriterier. Dette gjelder også arkitekttjenester.
• Tilrettelegge (innenfor lovens rammer) i størst mulig grad for lokale leveranser.

Her vil også CO2-avtrykket favorisere lokale leveranser.

• Resultatet av dette skal normal gi positive effekter, ikke minst økonomisk gjennom lavere byggekostnader og skatteinntekter fra lokale leveranser.
• Dette er en fremgangsmåte som i dag benyttes i mange større byggeprosjekter.

Et konkret eksempel på en slik fremgangsmåte er «Nye Veier». De trekker anbyderne inn tidlig i prosessen, og gir dem muligheter for å komme med løsninger relatert til kostnader, byggetid og andre faktorer. Og som de fleste vet har dette resultert i at vi i dag bygger veier billigere og raskere enn hva man tidligere har gjort. «Mer vei for pengene».

Hvorfor kan ikke Selbu Kommune tenke på samme måte i byggeprosjekter?

Det hører med til historien at dette er et tema jeg første gang tok opp med Selbu Kommune for mange år siden. Beklageligvis har det ikke skjedd så mye med dette i senere prosjekter.

Min hensikt med dette innlegget er ikke å utøve kritikk mot Selbu Kommune som byggherre.

Men mer et håp om at tiden nå er inne for å virkelig realisere «nye» tanker.

Tanker som etter mitt syn bidrar til lavere kostnader for kommunen, bedre gjennomføring og større aktivitet for lokalt næringsliv. Alt dette er positive effekter for kommunen som byggherre og Selbu som lokalsamfunn.