Sentrumsplan, og litt til

Selbyggens redaktør savner mer debatt i Selbyggens spalter vedr. utbyggingsplaner og reguleringsplaner. Jeg støtter dette fullt ut, men savner også en debatt om byggeskikk og navnesetting. Jeg har frå tid til annen hatt diverse ytringer både i lokalpressa og Adressa vedr. ting som har opptatt meg. Sentrumsplanen for Selbu er en slik sak. Jeg har nøye vurdert om det er umaken verdt å bruke energi på dette. Vi som er havna i øverste divisjon i samfunnet bør vel helst ikke ha noen meninger om dette, og vi får vel neppe oppleve et ferdig utvikla sentrum. Etter sterke oppfordringer om å komme med innspill, (Selbyggen 24.juni 22), har jeg beslutta å sende inn mine ytringer.

Det var en stor skuffelse å få sjå og lese om planene. Et kjedelig leilighetskompleks i fire etasjer (5) langsmed FV 705 som stenger for utsikten mot kirka og den øvrige bebyggelsen i området. Vil turistene som kjører gjennom dalføret stoppe opp ved ei boligblokk og et område som består av parkerte biler. Hvem er det som ønsker å bo i et vegkryss? Ingen barnefamilier kan jeg tenke meg. Da er det nærliggende å tru at det kan ende opp som omsorgsboliger i framtida. Vi blir jo så mange gamlinger etterkvart. 

Jeg hadde sett for meg en romslig, åpen plass med masse benker, bord og blomster og beplantninger, opplysningstavler m.m. (Det er kommet en) Hva med en digital tavle med info om alt som foregår her i bygda til ei kvar tid, og som oppdateres kontinuerlig. Kanskje kunne en gjenskape et «hoggartæl» i miniatyr med kvennstener i ymse størrelser og en smølhaug. Så må det være en lekepark med masse aktivitetstilbud til de aller yngste. Kanskje kunne en lage tak over et hjørne, slik at den kan brukes også på regnværsdager.

Bernt Kulseth laga i 2014 et forslag til et kunstverk, tiltenkt å stå ved innkjøringa til sentrum. Dette var et bestillingsverk frå Selbu Næringsforum.  Dette var ei slank tresøyle som skulle gjenspeile næringslivet i Selbu gjennom lange tider. Treindustri, bergverk (300 år), kåppårverk og Selbustrikkinga.  Kunne tenke meg ei tresøyle, ca. 8 – 10 m høg i massivtre, selburosa i storformat øverst, synlig i alle retninger, og flombelyst i mørketida. Et slikt kunstverk ville pirre folks nyskjerrighet til å legge inn en stopp her. Dette vil bli Selbu’s svar på Monolitten i Frognerparken, eller Eyfeltårnet i Paris. Kunstverket kan bestilles hos Moelven Limtre a/s, og regninga kan sendes til Selbu Næringsforum.  Vennligst ikke legg bort denne ideen.

Frå avkjørselen til kirka på Kvelloringen og oppover til en åpen plass ved FV 705 bør det være en åpen korridor, tilrettelagt for mjuke trafikkanter og rullestolbrukere. Biltrafikken bør forbeholdes Gjelbakken. Når en svinger av FV 705 vil en få kirka og museet som et fint bakgrunnsteppe. Disse bygningene er noe Selbu kan være stolt av. Selbu kirke, påbegynt bygd i 1280, er i dag noe av det beste som kan oppdrives for lydopptak. Selbu gamle prestegård, bygd i 1745, er Selbus flotteste trebygning, og må kan utvikles videre. Jeg vil i samme slengen ta med den «nye» prestegarden frå 1915, et prektig trepale som er høgst  verneverdi.  Alle disse bygningene representerer en viktig del av vår kirkehistorie.  Det må ikke komme noen nybygg/tilbygg i området vest for Kvelloringen.

Likens må det ikke bygges noe på det åpne stykket sør for Sørflakne, mellom FV 705 og Kvelloringen, i dag jordbruk. Dette er det eneste stykke på FV 705, (nøyaktig 100 meter) der en kan sjå kirka og museet frå vegen.  Å bygge her er vandalisme. Det er mulig en kan plassere noen bygg i randsonen av den «åpne plassen», men det må være i samsvar med den nåværende bebyggelse, Skysstasjonen og Selbu-trykk. (E-verk-bygget) La oss slippe noen monsterbygg her. Det foreslåtte leilighetskomplekset står i grell kontrast til den øvrig bebyggelsen i området. Jeg har savna en debatt om byggeskikk/uskikk her i Selbu. Med noen få unntak er det flattaksyndromet som gjelder. Funkis for alle penga. Utbyggerne har et mål for øyet. Å tjene penger. Money, money, money. Det var et feilgrep av Selbu Kommune å selge dette området (biltomta) til kommersiell utnyttelse.

Bilene må under jorda. Mesteparten av arealet i sentrum er i dag parkeringsplass for biler. Enkelte ganger er det vanskelig å finne plass for bilen når en har kortere eller lengre ærend i sentrum. Mye av bilparken er langtidsparkering. Bilbruken vil øke framover. Enten man liker det eller ei, bilene må under jorda. For å unngå å bygge ned dyrkajord, må dette komme med i planene, allerede nå. Det bør planlegges å bygge en eller flere parkeringskjellere i sentrum.

Selbu sentrum (Mebond) strekker seg frå Stigamelåm i sør, og nordover til Skarodden/Dyrdalslia i nord. Hele dette området er i ferd med å fylles opp. Det finnes fortsatt noen ledige «lommer». Det er derfor viktig å sikre områder for framtidige sentrumsfunksjoner. Arealer for bolig og næringsutvikling må skje på udyrka mark ute i grendene. De fleste av oss selbygger har relativt kort veg inn til administrasjonssentret i Mebond. 

Det er i dag krig i Europa, og verden står framfor ei alvorlig matkrise. Mange vil kanskje innvende; Ja, men det angår ikke oss, vi har da rikelig med arealer å bygge på. Nei, dette angår oss alle på denne kloden. Vi i Norge produserer berre om lag halvparten av den maten og formidlene vi forbruker. Noe dyrkajord vil fortsatt gå med til infrastruktur eller andre strengt nødvendige tjenester. Tida for nedbygging av den beste matjorda må nå være over, uannsett hvor vi bor Norge.

Siste nytt frå kulturfronten. Storbrygga skal selges til høgstbydende. Storbrygga er et unikt byggverk, og den har ei unik historie bak seg. Den har stått ved Mølnåa på Hyttbakken, og den har vært brygge for handelsdynastiet Birch på Havernesset. Den ligger på sin rette plass, i Putten, som var endestasjonen for båttrafikken på Selbusjøen. Dersom brygga må selges til høgstbydende for at budsjettet skal gå i hop, ja, da står det virkelig ille til med  kommuneøkonomien her i Selbu.