«Selbu anno 2024»

Dette er et leserinnlegg, som gjenspeiler skribentens mening.

I fare for å tråkke noen på tærne vil jeg legge frem noen synspunkter på hva som burde være høyt på agendaen for de av oss i Selbu som ønsker å bidra til at næringslivet fortsetter å vokse og samtidig sikre bosetting, skoler, barnehager og attraktive arbeidsplasser. Den kommunale (og dermed den offentlige) delen er vesentlig - med sine fordeler og ulemper. En av ulempene som kommer med det offentlige er at de er politikerstyrt og budsjettstyrt og dermed ikke særlig «fremoverlente» samt at de er bundet av EØS regler. Da har de private bedriftene mye kortere vei fra tanke til handling. 

Selbu har gode arealer for tomteutvikling. Hvordan får vi disse arealene tatt i bruk? De som tar det vanskelige valget å flytte, flytter enten fra noe eller til noe. Det er mye enklere å «flytte fra» enn å «flytte til». De som «flytter til» drar gjerne ifra familie og venner med klar forventning om at det finnes noe trygt og godt der de kommer. For at Selbu skal kunne påvirke denne prosessen er ikke en industritomt på Tømra det som får folk til å kaste alt det kjente over bord. Derimot vil utfordringer som mobbing i skolen sette spikeren i kista for mange. Selbu ligger fint til med kort vei til flyplass og flere universiteter og høgskoler. Likevel skjer det ikke så veldig mye. Vi må bli flinkere til å tilby hele pakker, ikke bare et par store hjørnesteinsbedrifter og fine industritomter på Tømra. Og så må ledelsen i de mange bedriftene tenke nytt.

Selbu kommune har flere veier til mye egenkapital som ved en god strukturering kan brukes til mangt – her oppfordres det til å tenke kreativt. Det store spørsmålet er om Selbu kommune skal eller kan bruke sin makt innenfor EØS regulativets stramme rammer – det blir en annen diskusjon. Vi har gode eksempler på at kommunen har brukt sine «evner» og midler på en god måte før. Det er samtidig bedrifter i Selbu som kan videreutvikle sine produktporteføljer og tenke videre på vekst og samtidig se dette i sammenheng med plassering og bygg. Hvis slike bygg lages litt større enn det som er det umiddelbare behovet, kan det gi plass til knoppskyting og nye relasjoner og som igjen sikrer at de eksisterende bedriftene får flere ben å stå på. Veldig ofte blir 1+1 til 3. Samtidig kan ledig areal i ferdige bygg tiltrekke seg bedrifter fra andre deler av Trøndelag og disse kan utvikle mulige synergier sammen. Når det etter hvert blir flere innenfor beslektede næringer i en klynge blir det fort et lite økosystem som henter mye fra hverandre uten nødvendigvis å øke risikoen for hver enkelt.

De som har bruk for nye lokaler kan ikke og ønsker ikke å bruke for mye av sin tilgjengelige kapital på egne industribygg. Bedriftens finansiering brukes heller på drift og nye produkter enn å eie bygg som ikke gir avkastning. De bedriftene som har eiendom som forretning vil ikke sette opp bygg uten å føle på risikoen for hvilke behov bedriften har om 5 år. Derfor føler både eiendomsutvikler og bedrift på en felles risiko for hva som trengs den dagen bygget er ferdig. Flere brukere kan redusere denne risikoen. Generelt må vi bli bedre på å spre risiko i alle faser og ledd. Både med bygg og med produkter.

Alle bedrifter må gi avkastning til sine eiere, og det gjelder for oss i Selbu også. Her er det viktig at vi ikke kikker for mye på landegrenser og dermed ekskluderer noen når vi ser hvem eierne er og hvor kapitalen kommer fra. Det er det lokale bidraget vi vil ha, og om eieren sitter i Tyskland så får det være greit. Hvordan skulle det ha blitt hvis Oljefondet ikke skulle kunne investere i andre land slik som noen i Europa gjør i Norge? Jeg antar at Oljefondet eier aksjer for mer enn 10.000 milliarder i utlandet på samme måte som investorer i Europa har aksjer i Clemens Kraft i Norge. Det virker rart for meg at det kan være et problem at en eier får 10% av inntektene i utbytte når vi kan bygge videre på bygda vår for kapitalen som «noen» hadde. «Noen» har hatt trua på Selbu og da skal vi i Selbu si «takk skal du ha, vi bygger en skole til». Det er minst 1 million andre bygder i Europa som kunne ha fått denne kapitalen.

Selbu har vært en kraftkommune i 100 år. Nå utvides moderne kraftproduksjon også til vind og sol, og Selbu er igjen med på nye satsninger – godt fremoverlent denne gangen. Dette gir også nye muligheter fordi vi får enda mere konsesjonskraft og til tider tilnærmet gratis eller svært billig overskuddskraft. Dette tenker jeg gir mange nye muligheter, deriblant pumpestasjoner som pumper vann oppover til en billig penge slik at vannet kan slippes utfor igjen når strømprisen er høy. Mye vind igjennom deler av året gjør at vindturbinene produserer strøm for 10 øre som vi kan bruke til å fylle basseng. Dette gir mere konsesjonskraft og overskuddskraft som vi igjen kan bruke til å tiltrekke oss nye næringer og bedrifter. 

Kraft, industriarealer og bygg, gode skoler, gode veier og kompetente folk er vesentlige faktorer når nye næringer skal utvikles. Ta bort 1 av disse og korthuset raser sammen. Selbu kommune, Selbu Vekst og hver enkelt bedrift må sammen ta en liten idémyldring og finne en dag eller to til en kaffekopp eller tre for å se på hva de kan gjøre for hverandre. Det ligger mye uforløst energi i Selbu og den må vi ta tak i sammen.

Jeg glemte gründerne. Jeg hører det er trangt om plassene i Trondheim, dyrt er det visst også. Men med gode forutsetninger kan det hende at det er noen som flytter hit…. Kjekt om det hadde vært noen ledige lokaler!