Se ilden lyse over jord...

Så er vi her igjen. Etter fire års venting (eller tre på grunn av korona-avlysningen i 2020) fylles skjermene og sinnene våre med disse fem «magiske» ringene i blått, gult, svart, grønt og rødt igjen, glinsende i lyset av parisisk sommersol og Eiffeltårnets overdådige lasershow.

Når verden igjen samles for de olympiske leker det ikke bare en feiring av sportens høyeste prestasjoner vi ser frem til, men også et øyeblikk for globalt samhold, kulturutveksling og inspirasjon etter et av de mest utfordrende årene i moderne historie. Når man ser de forskjellige nasjonene komme seilende ned langs Seinen, smilende og glade med sitt lands flagg til topps, gir det mulighet til å reflektere over idrettens kraft i å forene nasjoner og mennesker i en verden som noen ganger føles ut som den skal gå i oppløsning.

Idrettsheltene vi blir kjent med under et OL gir våre barn noen å se opp til – noe å strekke seg etter. Vi kan med sikkerhet si at både Warholm, Ingebrigtsen-brødrene, Tufte, Rodal og mange andre av våre dyktige utøvere satt klistret foran skjermen hvert fjerde år og drømte om hvordan det ville føles å få en OL-medalje rundt halsen. Det gir drivkraft og bensin til drømmen.

I en tid der man gruer seg hva man får se når man slår på nyhetene, kan OL være et fint avbrekk. Sportens magi ligger i dens evne til å overkomme barrierer. Under OL ser vi utøvere fra alle verdenshjørner, med ulik bakgrunn, kultur og språk, konkurrere på samme arenaer, drevet av en felles lidenskap. I en tid preget av politiske og sosiale splittelser, minner OL oss om det vi deler som mennesker. Det er en påminnelse om at fredelig konkurranse og respekt for hverandre kan skape en bedre verden.

Det er ikke dermed sagt at det ikke har vært protester i forkant, for det er mye man kan stille spørsmålstegn ved når et OL skal arrangeres. Det har vært bekymringer for kostnader og budsjettoverskridelser som kan føre til byrder for skattebetalerne i Paris og Frankrike generelt, og at det i en tid med økonomisk usikkerhet brukes av offentlige midler når helse, utdanning og andre samfunnsnyttige formål skriker etter mer penger. Vi vet at noen tidligere vertsbyer har slitt med gjeld og vedlikehold av fasilitetene etter lekene 

Miljøpåvirkningen som bygging av anlegg og infrastruktur har er det flere som bekymrer seg for. Større byggeprosjekter kan også føre til gentrifisering hvor lavinntekstbeboere blir fordrevet fra sine hjem for å gi plass til nye anlegg. I Paris har det også vært lokal motstand, og folk ble blant annet oppfordret til å bæsje i Seinen for å gjøre den forurenset før lekene.

Avføringstrusler til tross virker det som om Paris, som nå er vert for de olympiske leker for tredje gang, har forberedt seg med omhu for å levere et arrangement som ikke bare hedrer de olympiske tradisjonene, men også omfavner fremtiden. Byen har satset på bærekraftige løsninger, med mange av konkurransearenaene plassert i eksisterende bygninger og midlertidige strukturer for å minimere miljøpåvirkningen. Dette er i tråd med IOC's mål om å gjøre OL grønnere og mer bærekraftig.

La oss feire de olympiske idealene og støtte utøverne som strekker seg etter sine drømmer. I en verden som stadig endrer seg, forblir OL en fast påminnelse om vår evne til å stå sammen, heve oss over utfordringer og sikte mot nye høyder.