Debatt
Rensing av private avløp – hvem betaler?
Dette er et leserinnlegg, som gjenspeiler skribentens mening.
Espen Sørflakne reiste denne problematikken i et interessant innlegg i Selbyggen i sommer. Hvem skal betale for investering i private minirenseanlegg – forbruker sjøl og/eller kommunen, dvs. alle innbyggere i Selbu?
Vann og avløp er som kjent et sjølkostområde som ikke subsidieres over kommunebudsjettet, sjøl om det i dag er reduserte priser for påkobling vann for driftsbygninger i landbruket og andre næringsbygg. Påkobling offentlig vann koster i dag kr 24120 + mva. for boliger over 80 kvm. Påkobling driftsbygninger er kr 4470 + mva. Påkobling for andre næringsbygg og kommunale bygg vil variere fra kr 5690 + mva til kr 22900 + mva avhengig av størrelse. Dette betyr at det i dag kun er boligeiere som betaler «full pris». Hvorvidt dette er rettferdig, kan diskuteres.
De som i dag er påkoblet offentlig avløp betaler 17338 kr årlig. Dette inkluderer abonnementsgebyr, forbruksgebyr og rensing. Beløpet gjelder boliger over 80 kvm. Med vannmåler vil forbruksgebyret bli lavere hvis de har årlig forbruk under 180 kubikk. Dette fordi mindre vannforbruk vil bety mindre avløp. Investering i vannmåler vil beløpe seg til 5 – 6000 kr med dagens priser. Dette betaler kunden sjøl, og over tid vil dette være en lønnsom investering samtidig som det initierer lavere vannforbruk.
Påkobling offentlig avløp for boliger over 80 kvm koster i dag kr 15170 + mva. La oss anslå at investering i privat minirenseanlegg vil beløpe seg kr 125 000. Med levetid/avskrivingstid/5 % rente/serviceavtale over 25 år, vil dette beløpe seg til om lag 15000 årlig. I tillegg kommer årlig tømming på kr. 2000. Totalt om lag 17000 kroner hvert år. Altså tilnærmet likt hva det koster å være tilkoplet offentlig avløp.
Før nye, statlige krav trer i kraft i 2027, vil jeg anta at kommunen må foreta befaring på private anlegg og foreslå nødvendige tiltak. Mange har allerede investert i minirenseanlegg for egen lomme. Hos de som ikke er kommet så langt, kan infiltrasjonsanlegg være godt nok for noen, andre må belage seg på mer omfattende investeringer i form av minirenseanlegg.
En annen sak er at statlig støtte til kommunale renseanlegg må gjeninnføres. Nå skal Selbu investere 55,5 millioner kroner + mva. i oppgradering av renseanlegg og nytt septikmottak fra private anlegg. Dette skjer gjennom oppgradering av renseanlegget I Mebonden. Investeringa må i sin helhet betales av kundene. Nå når renta øker, vil avgiftene følge etter. Uten statlige støtteordninger, mener jeg det nye kommunestyret må vurdere seriøst å sette nye investeringer i vann og avløp på vent. Vi kan ikke kvele våre innbyggere med stadig høyere avgifter i ei dyrtid.
Kommunene rundt Oslofjorden mener de må ha statlig hjelp til rensing for å redde fjorden fordi det blir for dyrt for innbyggerne. Da snakker vi om det tettest befolkede området i landet der mange husstander kan være med å betale. Selbu har investert mye i rensing, vi ligger på avgiftstoppen og kundene betaler alt etter sjølkostprinsippet. Det mest rettferdige er at samme prinsipp må gjelde hele landet. Her må vi som lokale politikere gi klare signaler til våre respektive partier på Stortinget. Skal noen ha statlig hjelp til rensing, må alle ha det. Jeg mener derfor at statlig støtte til kommunale renseanlegg må gjeninnføres.
Tilbake til Espen Sørflakne. Jeg tviler på at noen finner penger på kommunebudsjettet til å bidra med støtte til rensing av private avløp og kanskje også vannmålere. Jeg tviler også på at kommunal subsidiering blir godt mottatt av de som allerede har betalt for rensing og vannmålere fra egen lomme. Imidlertid bør det være mulig å få statlig støtte til slike private investeringer. Dette bør være behovsprøvd. Det er allerede etablert slike ordninger til energieffektivisering, og i miljøperspektiv bør det samme gjelde rensing av avløp. Her kan vi som lokale politikere også gi klare signaler til våre respektive partier på Stortinget.
(Med forbehold om mulige feil i tallgrunnlaget)