Ooops, they did it again

Så har de gjort det igjen. Amerikanerne har gitt Donald Trump fire nye år. Denne gangen stiller han bedre forberedt enn forrige gang. Med flertall i Senatet, og kanskje også i Representantenes hus, er det en ambisiøs Trump som skal innta Det hvite hus i januar. Mye tyder på at hans andre periode blir mer effektiv enn den første – som var preget av så mange indre stridigheter og utskiftinger i administrasjonen at det grenset til det komiske.

Kamala Harris drev en valgkamp der hun – bortsett fra i abortspørsmålet – ikke hadde en tydelig politikk. Mange kommentatorer forklarer valgnederlaget med at hun ble kastet inn i manesjen helt på tampen, og dermed fikk hun ikke tid til å bygge opp sin politiske plattform. Hun hadde ikke gått gjennom en primærvalgkamp, der hun kunne ha nådd bredere ut med budskapet sitt. Denne forklaringen holder ikke helt. Den pågående Gaza-krigen ville ha ført til en så stor splittelse hos Demokratene i en primærvalgkamp at det ville ha svekket kandidaten betydelig – uansett hvem det ville ha vært.

Trump har derimot vært tydeligere. Dessuten kjenner velgerne ham godt fra før fra hans forrige periode, mens Harris har vært ganske anonym som visepresident (noe visepresidenter pleier å være). Sett med norske øyne, virker det likevel uforståelig at amerikanerne ønsker å ha en president som truer med vold mot politiske motstandere. Valget av Trump kan ikke sees på som noe annet enn et "fuck you" til det etablerte – akkurat som i 2016.

Hva har ført USA på dette sporet? Hva skiller dem fra andre vestlige land? USA har ikke hatt en framtredende arbeiderbevegelse som har hatt sterk innflytelse i maktens korridorer. Dette er kanskje den viktigste årsaken til at de ikke har de samme rettighetene i arbeidslivet, gratis helsetjenester, gratis tilbud til høyere utdanning i det offentlig for alle og andre rettigheter som vi andre vestlige land tar for gitt. Demokratene ser ut til å ha glemt mange av sine arbeiderklassevelgere, og dette har Republikanerne utnyttet seg av. Økonomien gikk bedre under Trump (hvorvidt det var på grunn av ham får bli en annen diskusjon). At Trump kommer med løgner og kontroversielle utspill og oppfører seg som en bølle, spiller ikke så stor rolle så lenge mange mener han er best skikket til å få orden på økonomien.

Men for å vende blikket hjemover: En meningsmåling viser at nesten halvparten av unge norske menn mellom 18 og 29 år ville ha stemt på Trump. Det skal sies at problemstillingen er helt hypotetisk, siden nordmenn ikke har stemmerett i USA. I tillegg var dette en enkeltstående undersøkelse, og tallmaterialet i denne aldersgruppa varPP bare 110 personer. Imidlertid sier en ny meningsmåling at Fremskrittspartiet er Norges største parti for øyeblikket. Det er liten tvil om at det blåser en høyrevind inn over Norge også, men vi skal samtidig huske at det er et hav av forskjeller mellom Sylvi Listhaug og Donald Trump – og godt er det.