«Nødhjelp med regnbueflagg til Selbu»

Dette er et leserinnlegg, som kun gjenspeiler skribentens mening.

NRK P3 og Nea Radio kom med nødhjelp da Selbu kommune valgte å stille seg sammen med de bare 5 % av kommunene i Norge som ikke ville bruke regnbueflagget for å markere mangfold og universelle rettigheter for alle mennesker. Mange ble skuffet og opprørte. Kommunens skepsis til regnbueflagget i år, og hets og mobbing i forbindelse med Pride i fjor, gjorde at det ble livesending på radio fra Bankplassen. Dette ga stor mediedekning, både lokalt, i Midtnytt og i Dagsrevyen 21.

Det man ikke helt forstår, kan det være vanskelig å støtte. Mange er likegyldige – det er ikke deres kamp – tror de. Andre kan frykte det ukjente, og vippe over til å skrive hets i kommentarfelt.

Det er trist at ytringsfriheten og skeive rammes av troll og bygdedyr. Bedre ble det ikke av at flere valgte å politisere og problematisere bruken av regnbueflagg også i 2024, men hurra for en markering det ble likevel! Takk til Per prest ved Selbu kirke som heiste regnbueflagget, mens alle kommunens flaggstenger stod nakne. Ved skolene våre er mobbing er et stort problem, men der har de faktisk ikke en flaggstang.

Det kan sies mye om flagg. La oss begynne med det norske flagget, i rødt, hvitt og blått. Det representerer våre felles verdier, vårt demokrati og vår frihet. Gode velferdsordninger, gratis utdanning, ytringsfrihet, likestilling, demokrati, og kanskje ostehøvel, klippfisk og dugnad. Enig? Men hva med hvalfangst, dumping av gruveavfall i fjorder, olje og gass? Da begynner det å bli politikk, og flagget og politikken går hver sin vei.

Tenk mer på hvordan du bruker det norske flagget. Du behøver ikke ta stilling til naboens meninger før både du og naboen vifter med det norske flagget 17. mai. Selv om du er rykende uenig med naboen om noe, og dere kanskje ikke greier å snakke sammen. Det er sikkert også mange partier og organisasjoner du også er uenig med. Men ingen har enerett på det norske flagget, selv om de bruker det. Slik er det også med regnbueflagget. Danby Choi har også rett når han sier vi kan og bør få kjøpe flagg til 10 kroner, hvor vi vil. Markering av Pride er ikke en markering av støtte til noen bestemt organisasjon. Og selv om ikke alle skeive markerer Pride eller bruker regnbueflagget, så handler likevel både Pride og regnbueflagget om dem, og alle andre mennesker.

De som stiller seg bak regnbueflagget står bare sammen om flaggets budskap, om blant annet mangfold, kjærlighet og likebehandling. Og så kan vi diskutere politikken og de praktiske løsningene etterpå, og være enige eller uenige.

Norske eksperter konkluderer entydig med at regnbueflagget er upolitisk og universelt, som i NRKs artikkel den 1. juni 2024. «– Det er allemannseie», sier historikeren til NRK. «– Det er ingen som eier regnbueflagget», sier sosialantropologen. Forskerne mener også at ingen foreninger eller organisasjoner eier flagget.

Historien forteller oss hva regnbueflagget står for. Det representerer en verden der alle gode, hensynsfulle, lovlydige mennesker skal føle seg inkludert, uansett legning og identitet. Hvordan man er, hvem man elsker, og hvordan man ser ut, bør virkelig ikke plage andre, så lenge man er snill og grei.

I 2020 beregnet at 6,9 prosent av befolkningen var ikke-heterofile. Hvis dere er fjorten kolleger som spiser lunsj sammen i kantina, kan du altså regne med at minst én av dere ikke er heterofil. Eller én på fotballaget. En eller to i hver skoleklasse.

Man skal være en tøff selbygg for å tørre å skille seg ut i kommunen, om det er med sine nye meninger, eller sin legning. Det er nok lettere å gå i flokk, og la bjellesauen lede. Det gamle er best, alltid. Noen styrker sitt ego ved å kommentere på Facebook med latter, sinte fjes og applaus for å markere motstand mot alt som skiller seg fra de etablerte holdningene, helt uten å argumentere. Bygdedyrene koser seg. Det er kanskje derfor en så stor andel av de som møtte på Bankplassen torsdag 20. juni var innflyttere til Selbu?

Det er et sterkt press om å bruke regnbueflagget under Pride, og vi håper alle at vi kan slutte med det en vakker dag. Men enn så lenge kan vi spørre oss selv: Hvilke signaler sender man, når man aktivt velger å si nei til å bruke regnbueflagget? Hva er mest politisk i dag, av å heise regnbueflagget, eller å late som om det ikke finnes? I et slikt klima, hvor lett er det å gå ut av skapet som skeiv i Selbu? Vi kan senke regnbueflagget og smile den dagen de skeive blir likebehandlet. Samfunnsutviklingen er derimot på ville veier hvis vi skal likebehandle og respektere meninger om at skeive ikke skal få samme rettigheter og livsmuligheter som alle andre.

Verden har en internasjonal dugnad for mangfold og likeverd. Det er nødvendig. Det som oppfattes som «unormalt» må hverdagsliggjøres, fordi det faktisk er normalt å være ulik andre. Man må få lov til å skille seg ut, uten å bli hetset, mobbet, slått ned eller skutt. Skal ikke hele Selbu være med på denne dugnaden, og ta vår del av ansvaret? I en tid der mobbingen i skolen øker? Skal vi hjelpe voksne og ungdom, og vise at de kan få lov til å være seg selv, og oppleve kjærlighet med hvem de vil? Eller skal vi låse skapdørene, og gjemme bort nøklene sammen med regnbueflaggene?

Det er ikke politikk å stille seg bak regnbueflagget. Det skal ikke være politikk. Det handler om å stå opp for alles rett til å være mennesker. Helt vanlige mennesker som bare ønsker noen å være glad i, og å bli respektert for den de er.

La oss heise regnbueflagget sammen, om ikke i år, så neste år.