Nestlederen i Skeiv Ungdom Trøndelag deler sin sterke livshistorie: – Det er ikke så enkelt å være handikappet og skeiv samtidig

Den 1.-5. juni arrangeres NeadalsPride for første gang. Frem mot Selbu og Tydals første Pride-uke vil Selbyggen publisere intervju med personer, organisasjoner og bedrifter som er relevante for arrangementet.

Bendik Laumann Vedal kom med i denne spalten nærmest ved en tilfeldighet. Som nestleder i Skeiv Ungdom Trøndelag var han i Selbu i forbindelse med et foredrag på ungdomsskolen. Etterpå bestemte han seg for å slå i hjel noen timer på Bjørkhov før bussen skulle ta han med tilbake til Trondheim.

Da han der åpnet Selbyggen og fikk se spalten «På skeiva», ringte han like så greit til lokalavisa for å høre om de var interessert i et intervju – noe vi selvfølgelig svarte et takknemlig «ja!» til. Det ble et sterkt møte med en mann som har fått sin del av utfordringer gjennom sitt 27 år gamle liv.

Fant seg selv

Bendik er en interessant person å stifte bekjentskap med. Han har cerebral parese og spastisk hemiplegi, og når det kommer til seksuell orientering er han panfil. 

– Det betyr helt enkelt at man er opptatt av personlighet fremfor hvilket kjønn en eventuell partner har, forteller han. 

Han oppdaget at han var skeiv da det nærmet seg slutten av ungdomsskolen. Som så mange andre så fant han seg selv i løpet av den tiden.

– Jeg husker at jeg begynte å stusse på dette ganske tidlig i livet, og til slutt kom det til et punkt hvor jeg måtte spørre meg selv «er jeg skeiv eller ikke»? Da fant jeg ut at jeg absolutt var det, men det tok enda noen år før jeg fant ut at det var panfil jeg var, sier Bendik. 

I tillegg til søken etter sin egen identitet i de sårbare skoleårene, mistet han også sin far på tragisk vis da han bare var 13 år gammel. Omstendighetene rundt det ønsker han ikke å gå så nære inn på, men at det har preget ham er det ingen tvil om. 

Bendik kommer opprinnelig fra Brønnøysund, men Selbu er dog ikke et ukjent sted for ham. I 2016/17 tilbrakte han et år ved idretts- og friluftslivlinja ved Peder Morset Folkehøgskole. Noe han ser tilbake på som et utfordrende år med tanke på handicapet, men også et år som ga han mye erfaring. Han fikk blant annet sin første kjæreste der. Da skoleåret var ferdig ville omstendighetene det til at han og mora flytta til Trondheim, og der har han vært siden. 

– Å være skeiv å finne kjærligheten kan være vanskelig nok i seg selv for mange. Hvordan er det å være handikappet og skeiv i jakten etter en å dele livet med?

– Jeg har jo møtt noen opp gjennom, men jeg må si at det ikke er så enkelt å være handikappet og skeiv samtidig. Jeg har vært en del på forskjellige dating-apper og slikt, men har nok vært uheldig der, forteller Bendik. 

Uten å gå inn alt for mye inn på de rystende detaljene her, så møtte han en dame på Tinder i 2019 som endte opp med å overfalle ham på hans eget bad. Det går han i traumebehandling for i dag. 

Ni års organisasjonserfaring

Selv om Bendik har fått sin del av kaka når det kommer til utfordringer, fremstår han likevel som en utrolig positiv person med masse å gi. I tillegg til vervet i Skeiv Ungdom, er han også engasjert i Norges Handikapforbunds Ungdom. Han har til sammen ni års organisasjonserfaring. Nå vurderer han også å engasjere seg mer i CP-foreningen og foreningen LEVE for etterlatte etter selvmord.

– Jeg har det egentlig ganske greit i dag. Problemet er at jeg er ung ufør. Det medfører at jeg må være på varig tilrettelagt arbeid som jeg egentlig ikke syns noe om. Det er nok sikkert derfor jeg har engasjert meg litt ekstra i organisasjoner utenom, forteller Bendik. 

Han oppdaget Skeiv Ungdom gjennom et felles treff som de hadde med Handikapforbundet. Først ble han styremedlem, men rykket opp som nestleder da kompetansen hans som handikappet ga han et unikt og nyttig perspektiv.

Et problem med språkbruk

Da Skeiv Ungdom Trøndelag fikk en forespørsel om å komme å holde et foredrag på ungdomsskolen i Selbu var ikke Bendik tung å be. 

– Jeg ble spurt om jeg kunne komme å si noe om identitet. De har visst hatt et problem med språkbruken på niendetrinnet her, så mitt formål ble å sette lys på at det ikke er greit. Nå håper jeg at jeg har bidratt til å gi flere et bedre perspektiv, sier Bendik og fortsetter: 

– De hadde mange spørsmål til meg, og enkelte var også ganske personlig. De lurte blant annet på når jeg fant ut at jeg var skeiv og den slags. Elevene fikk også litt drahjelp av lærerne. Det ble et fint møte. 

«Ryktesund»

Det var selbubesøket som førte til at han fikk nyss om NeadalsPride. 

– Vi i Skeiv Ungdom er veldig glad for aktiviteten. Da jeg fant ut at det skulle bli arrangert her, så var det bare å flekke opp telefonen å sende en melding til styret om dette kunne være noe for oss, og om det er aktuelt å ha noe opplegg der. Jeg tror det er viktig, spesielt i et bygdesamfunn, å sette fokus på skeivhet. Jeg husker da han ene kompisen min i Brønnøysund kom ut som trans. Da ble det mye rykter altså. Det er ikke uten grunn at det blir kalt «Ryktesund», og det er dessverre typisk i små samfunn. Da må vi jobbe for å få bort fordommer, sier Bendik og avslutter positivt: 

– Jeg kommer gladelig tilbake hit på Pride. Det begynner faktisk å bli en del Pride-arrangementer i Trøndelag, så nå må vi faktisk begynne å planlegge hvilke vi skal være med på.