«Nei til alt»

Dette er et meningsinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribenten.

Det er jo noen interessante opplevelser og erfaringer en får i et langt liv. Jeg vært i flere spesielle roller som gjør ting litt mere personlig. Noen konklusjoner kan en trekke når en ser i bakspeilet – blant annet at ihuga motstand mot nye systemer og løsninger ofte ikke fører frem og at endringene skapte muligheter for storsamfunnet i etterkant.

• Jeg hadde en finger med i bomveiinstallasjoner i Oslo og Trondheim. I Oslo brente de ned bomstasjoner med molotovcocktails. I dag er bomvei en av de viktigste formene for finansiering av nye veier.
• Jeg var med på strømkabelen til England. I dag er den en av de viktigste grunnene for at strømprisen er under 0 på dager med mye vind på kontinentet. Hadde vi bare brukt gratis strøm til å fylle magasinene så hadde dette blitt en kjempesuksess. Nå sier heldigvis NVE at de skal satse stort på magasinfylling.
• Jeg sitter midt oppi Melkøya elektrifisering. En interessant sak i Stortinget hvor Vedum & co. vil ha en omkamp. Nei-siden er stor og delt, og sjøl om det teknisk sett er flertall på Tinget klarer de ikke å bli enige om hvilket løsning de legger frem som alternativ til ny linje fra Skaidi.

Felles for alt dette er at nei-siden lager mye bråk og skaper splittelse i samfunnet. Det interessante er at det samme skjer i Selbu. Ikke én gang, men flere ganger. Nei-folket er flink til å bruke Facebook og drar gjerne på med uttrykk som partiskhet, grådighet, dealing og fiksing – i tillegg til at naturen blir rasert til et nivå hvor folk angivelig blir nødt til å flytte fra bygda. 

Jeg er en person som må ha fakta for å ta en beslutning, og jeg lurer på hvilke fakta som ligger til grunn for slike meninger. De fleste gangene er synsinger og tilfeldige tall brukt i Selbyggen’s debatter og de kunne lett tilbakebevises. Det snakkes mye om 250m høye vindmøller – kanskje er de høye og at det i seg sjøl er et problem, men satt opp mot et hyttefelt med 300 hytter er det vel mindre krevende hvis en skal ta med fri ferdsel, veier, kloakk og avfall. Jeg tenker det er mange måter å sammenligne ulemper og fordeler på og da blir synsingen utslagsgivende. Hvis noen fakta kan sammenlignes og antallet synsinger kan reduseres så blir det kanskje noe enklere å fatte beslutning etter hvert.

Det andre er at nei-siden gjentatte ganger mener at befolkningen i Selbu blir splittet av konfliktene og ikke nødvendigvis ønsker å møtes på butikken. Det er en interessant observasjon at det er nei-siden med sine store «megafoner» som først bruker de store bokstavene og etterpå sier at naboen trekker seg litt bort. Det er også interessant å se at nesten ingen som bruker media er positive til endringene, enten det er Garbergselva, Vindkraft eller hyttefelt på Stranda. Kanskje er det en sammenheng mellom bruk av «megafon» og polarisering og at naboer slutter å drikke kaffe ved samme bord? 

Jeg tenker at ved å bruke innestemme og ha respekt for andres meninger så hadde det gjerne gått litt mere kaffe. Nei-siden har ikke monopol på meninger, og ved å få debatten ut i dagslyset og bort fra skjermene kan det hende at vi kunne dratt på butikken til samme tid. Jeg synes at det er på tide at de som er positive til endringer sier sin mening. Vi kan ikke la nei-siden diktere ordskiftet.