Mistet 31 lam på utmarksbeite i sommer

Mens de fleste saueeierne i dalføret melder om en rolig beitesommer med lite rovdyrtap, har en saueholder i Øverbygda opplevd det motsatte. Nå som sauesankinga er over, mangler Toril O. Selboe fremdeles 1 sau og 31 lam.

-Det verste er at de er sporløst borte. Vi har ikke funnet ett eneste kadaver under sankinga i år. For to år siden mista vi også mange dyr, men da fant vi kadavra etter nesten alle, sier sauebonden på gården Stubbe i Liagrenda.

Før sauene ble sluppet på beite i starten av juni, ble en død elg funnet i beiteområdet til Hersjø/Kråssådal beitelag. Elgen ble dokumentert tatt av bjørn. Som et forebyggende tiltak ble det søkt om fellingstillatelse, men søknaden ble avslått.

-Det var derfor med en vond klump i magen vi noen dager senere begynte å slippe sauene på sommerbeite i dette området, forteller Selboe.

-Bjørnesommeren 2018 satt friskt i minne, og selv om vi var heldige i fjor og slapp unna bjørnen, ble flere nabobesetninger rammet også da. Vi har e-bjeller på en tredjedel av voksensauene og var inne på datamaskinen og fulgte med disse et par ganger i døgnet, i tillegg til hyppige tilsynsrunder i beiteområdet, sier Selboe.

Rolig forsommer

Alt så bra ut fram til slutten av juli, men så ble sau fra flere besetninger i beitelaget tatt av bjørn. Fellingstillatelse på bjørnen ble gitt, og under den påfølgende jakta ble også en av Selboes sauer funnet og dokumentert tatt av bjørn.

-Deretter ble det tilsynelatende rolig igjen, og da nye sauekadaver etter hvert ble funnet i Vikvarvet og Gressli, gikk vi ut fra at bjørnen hadde funnet seg nye jaktmarker, forteller Selboe.

-På tilsynsrunder etter dette observerte vi at enkelte lam ikke gikk sammen med mora. Ved et par anledninger kom også saueflokker løpende i full fart som om de ble jaget, men vi fant ikke noe galt. Ikke annet enn at vi ved flere anledninger så kongeørn og visste at den kunne ta lam, sier Selboe.

Jerv og kongeørn

Først da sauesankinga startet 2. september, så Selboe at det manglet mange lam. Enkelte sauer kom også hjem med lam som ikke var deres. Og i sterk kontrast til i fjor høst, da sauene var rolige og hadde med seg lamma sine, var de veldig lettskremte da de kom hjem i høst, forteller sauebonden som en måned senere må innse at hun med stor sannsynlighet har mistet 31 av de 185 lammene som hun slapp på beite i begynnelsen av juni.

– Den eneste rimelige forklaringen på tapet er at de er tatt av jerv og kanskje kongeørn. Jerven graver ned byttet sitt, og det kan også være vanskelig å finne levninger etter lam som er tatt av kongeørn. På vinterstid er det ikke uvanlig å se jerv-spor i fjelltraktene der sauene våre beiter, sier Selboe.

En konstant stressituasjon

«Jeg stortrives som sauebonde, og som matprodusent har jeg en av verdens viktigste jobber. Men det jeg produserer skal være menneskemat, ikke rovdyrføde», uttalte Toril O. Selboe i et tidligere intervju med Selbyggen.

Fortsatt er hun veldig glad i arbeidet sitt, men rovdyr er ikke forenelig med husdyr på beite og stadig oftere stiller hun seg spørsmålet om hvor lenge hun vil klare å holde på.

– God dyrevelferd er min klare betingelse for saueholdet. Lamma mine skal ikke springe morløse hele sommeren, og dyra skal ikke lide når de er på beite. Når du er tett på sauene dine hele året, er det uunngåelig at du får et følelsesmessig forhold til dem. Hver vår når jeg slipper dem på beite, må jeg stålsette meg mot tanken på at de skal bli rovdyrmat. Du håper og håper, men vet aldri. Du går med en vedvarende uro i kroppen. Det er en konstant stressituasjon som jeg må leve med hele beitesesongen. Helsemessig blir det mer og mer et spørsmål hvor lenge det går, sier Toril O. Selboe som avslutningsvis vil gi ros til jaktlaget i Selbu.

– Det har blitt lettere å få fellingstillatelse på bjørn, og dyktige jegere er raskt på pletten og jakter dag og natt. Og videre, til alle som driver med sauehold og fedrift i Neadalføret, vil jeg si at vi må stå sammen, håpe på større sjølråderett og at politikerne vil innse at utnytting av utmarksressursene og matproduksjon er viktigere for landet enn store rovdyrbestander.