«Mer kraft i Selbu»

Et ønske om å utvikle mere elektrisk kraft i Selbu og Trøndelag engasjerer, det gjelder både vind og vann. Behovet for fakta må ikke blandes med meninger, spådom og magefølelser.

For de som er spesielt interesserte finnes det mye lesestoff (les; fakta) både fra Statnett og andre om produksjon, nett og nettsikkerhet og tilhørende kostnader; – energitap, bygge- og vedlikeholdskostnader, samfunnskostnader ved avbrudd, kostnader for bygging av nye tilkomstveier samt ny kraftgenerering – både vindkraft, solkraft og vannkraft. Jeg kommer med konklusjonen her allerede for de som ikke har lyst til å lese lange innlegg:

• Det er mye fakta som ikke kommer inn under meninger, magefølelser og spådom. Det er noen som kanskje ikke ønsker alle fakta på bordet. Politikerne som skal ta beslutninger på vegne av oss alle blir nødt til å ha et faktabasert forhold til alt dette. Videre, som vi så under byggingen av Stokkfjellet; vi fikk en utbedret 705 fordi veien ikke var bra nok. Jeg tror det er mange i Vikvarvet som jubler hvis de får en vei som kan brukes hele året. Og næringslivet i Selbu som får ta del i utbyggingen og kommunen som får noen drypp i ettertid.

Vindkraftanlegg rundt omkring i landet øker sikkerheten både militært og sivilt. En større grad av distribuert kraft gjør landet muligens mindre avhengig av store transportnett som de Statnett leverer. Dette er ekstremt dyre nett som blir finansiert over nettleie og som i realiteten forbrenner energi i form av tap i overføringene. Jeg har ikke fakta her men jeg tror med rimelig stor sikkerhet at energitapet nasjonalt overstiger det som produseres på Stokkfjellet – gjerne flere ganger. 2 % energitap i nettet på total norsk produksjon betyr ca. 3TWh med en kost per innbygger på ca. 200 kroner i året. Hvis det bygges ut nok desentraliserte kraft nærmere forbrukerne så blir det kanskje ikke like store behov for nye, dyre, nett og kanskje kan vi redusere transportkosten noe også.

Statnett sine kraftnett representerer en transporttjeneste på samme måte som datasentre og hydrogen. Datasentre konverterer databehandling til varme med 100 % virkningsgrad. Ingen energi forsvinner ut av et datasenter – 100 % forblir i bygget. Hvis det finnes en forbruker som kan gjøre seg nytte av energien (varmen …) så blir faktisk den samme krafta brukt 2 ganger. Det er genialt og det er det ikke mange som klarer. Ulykken skjer når datasentre plasseres i områder hvor det ikke finnes avtakere av varmen og den blir brukt til snøsmelting.

Hydrogen er en annen transportform – som kan brukes i stedet for Statnett sine kabler. Det koster penger å bygge høyspent nett, og det koster penger å lage og transportere hydrogen. Fordelene med hydrogen er de samme som for elektrisitet, det er absolutt ingen forurensning etter forbruk, noe som burde være veldig populært i motsetning til forurensningene fra oljeprodukter som er en av de verste truslene for jordkloden.