Mediestorm oppstår ikke når nabokjerringa utsettes for vold av sin ektemann

Artiklene om «Lille Marius» Borg Høiby har dominert nyhetsbildet den siste tiden. Over tusen artikler har visstnok blitt publisert siden nyheten sprakk om at det nok ikke bare har vært lys og varme i hans kjærlighetsforhold. Selv har han langt på vei bekreftet at hans oppførsel har vært ugrei mot hans daværende kjæreste, da han i sin offentlige beklagelse skrev «– Jeg utøvde kroppskrenkelser og ødela gjenstander i en leilighet i alkohol- og kokainrus etter en krangel.» I etterkant av beklagelsen har ytterligere to ekskjærester anklaget ham for å ha utøvd vold, og nå har totalt tre kvinner status som fornærmet. Man er uskyldig til det motsatte er bevist, men faktum er at Borg Høiby per nå er siktet for kroppskrenkelser og skadeverk mot hans daværende kjæreste etter hendelsen på Frogner tidlig i august. Tiden vil vise om siktelsen blir utvidet og fører til en dom, eller om den blir henlagt. 

Noe som er litt ekstra trist oppe i dette, er at denne saken som har fått så mye oppmerksomhet ikke er unik. Men siden den angivelige voldsutøveren i saken er en del av en kjent familie, kanskje den mest kjente i Norge, så har det blitt en storm i mediene. Mediestorm oppstår ikke når nabokjerringa utsettes for vold av sin ektemann. Det skrives for lite om dette temaet til daglig, og vold har dessverre blitt et alvorlig problem i samfunnet.

Hvis anklagene mot Mette Marits sønn stemmer inngår de tre kvinnene i en dyster statistikk. Antall kvinner som har opphold på krisesenter i Norge øker, og av alle som totalt sett oppholder seg på et krisesenter er det overveldende mange kvinner. Over 90 % av de som oppholder seg der har opplevd psykisk vold, og 67 % opplever fysisk vold. Ifølge Krisesentersekretariatet er mørketallene store, og tall som kommer fra politiet eller krisesentrene selv er bare toppen av isfjellet. Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier at tilnærmet 1 av 10 norske kvinner at de er blitt utsatt for «alvorlig fysisk vold».

Partnervold forekommer over hele landet, også på vårt trygge lille sted – Neadalen. Vi kan i alle fall ikke være så naive å tro at slike ting ikke foregår her. "Alle" vet vi om noen, har hørt om noen, eller har noen i familien, som har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold, eller begge deler. Det er vanskelig å vite hvordan man skal handle når mistanken øker, men det vi absolutt ikke bør gjøre er å snu ryggen til og tenke at det er et privat anliggende. I mars i år hadde 14 kvinner allerede blitt drept i Norge, og i flere tilfeller hadde gjerningsmannen en nær relasjon til offeret. Når kvinner i dette landet ødelegges og drepes av de som angivelig elsker dem er det ikke lenger en privatsak – det er et samfunnsproblem. 

Har du hørt om Signal for help? Det er et internasjonalt tegn som alarmerer andre om at noe foregår, for eksempel via en videochat eller på et offentlig sted, der kanskje voldsutøveren befinner seg i nærheten og du ikke kan si noe høyt. Man holder håndflaten fram, tar tommelen inn og klemmer ned med de andre fingrene rundt tommelen. Dette kan være greit for voldsutsatte å kunne, og for oss andre å vite hvordan ser ut. 

Lille Marius er en voksen mann nå, som også skal være voksen nok til å vite at man ikke behandler kjæresten sin på den måten. Det samme skal alle andre som utøver fysisk eller psykisk vold mot sin partner. Og hva skal til for å få statistikken til å bli bedre? Som med så mye annet, så er det nærliggende å tro at åpenhet og kunnskap kan ha en stor innvirkning. Kunnskap om hvor hjelpen finnes, og åpenhet rundt sin situasjon. Og så må vi snu spørsmålet fra "hvorfor går ikke kvinnen fra situasjonen?" til "hvorfor slår mannen?".