Lokaldemokrati og vindkraft
«Dette er egentlig en liten justering og omskriving av et leserinnlegg som sto i Selbyggen 13 desember 2013. Dessverre så ble det like aktuelt igjen, nå 11 år etter», sier Terje Kjøsnes selv om sitt meningsinnlegg.
Du leser nå et meningsinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribenten.
Om kort tid får Selbus kommunepolitikere den største enkeltsaken i Selbus historie på bordet. Tausheten er like total som stillheten i fjellet som trues av nedbygging. Hvordan kan Selbus ordfører med hånden på hjertet si at lokaldemokratiet blir ivaretatt i denne saken? Naturlig nok trodde de fleste at dette var opp og avgjort, og det var ingen partier som flagget noen form for mening i vindkraftsaken. To ganger har kommunestyret i Selbu sagt et klart og tydelig NEI til ytterligere vindkraftutbygging utover Stokkfjellet. Både i februar 2014 og senest i 2019 var det et NEI. Nå har Selbus kommunepolitikere først vedtatt et stramt budsjett, og i løpet av våren må vindkraftsaken behandles. Da er faren stor for at det blir tatt et kortsiktig og feilaktig vedtak. Jeg har forståelse for det dilemmaet som politikerne står overfor. Jeg har også forståelse for at grunneiere som sliter med dårlig lønnsomhet i jordbruket, ser muligheten til lett tjente penger. Min mening er at kommuneøkonomi og landbruksøkonomi må løses på en bedre måte enn å rasere flere km2 med urørt natur.
Etter min mening finnes det mye viktigere verdier enn penger. Penger er det vi har aller mest av her i Norge. Vi har så mye penger og velferd at det gjør oss syke. I den sammenheng må politikerne tenke lenger fram enn kortsiktig gevinst i form av økonomi. Det er bedre å investere langsiktig i forebygging på helse enn å være nødt til å bruke penger om 20-30 år på å bøte på folk som sliter med depresjoner og nedsatt funksjonsevne. Vi rører oss alt for lite i en stressende hverdag med mer og mer stillesittende yrker. Vi kjører på jobb, sitter i ro foran en skjerm for å kjøre hjem igjen til mer skjermtid. Når vi til slutt finner ut at det ikke går lenger, så får vi beskjed om å komme oss ut i naturen for å slappe av. Hva gjør vi den dagen den er full av støyende og skjemmende vindkraftindustri? Selbu har et godt omdømme som hyttekommune og som naturkommune der folk kan stresse ned. Her står vi i fare for å selge naturen to ganger. Jeg tror ikke våre gjester tar turen hit lenger med de følger det får for hyttebygging, omsetning på butikker og næringsliv. Selbu som merkevare kan være tapt.
Hvis hver enkelt av oss tar en kikk på strømregninga, ser vi at strømprisen er relativt beskjeden. Her gjelder tilbud og etterspørsel, det vil si at det produseres mer enn nok energi i forhold til etterspørselen. Lønnsomheten i en kraftutbygging kan det også settes spørsmålstegn ved. Vi har sjøl sett at turbinene på Stokkfjellet står i ro på vindfulle dager, nettopp pga lav lønnsomhet. Hvorfor skal vi da produsere enda mer energi? Vindkraft er i denne sammenhengen den absolutt minst effektive måten å produsere strøm på. Vindkraftutbygging har ingen ting med miljøvern å gjøre, etter min mening. Det handler om ren kapitalisme. Utbyggerne ser her sitt snitt til å tjene penger på grønne sertifikater som subsidierer den ulønnsomme energiproduksjonen vindkraft er. Hvis vi ser over til Sverige, så har vindkraftutbyggerne der store utfordringer med vindmøller i høyere terreng og taper store summer på havari og driftsstans. Det har vi nå nylig også opplevd i Norge. Muligheten for at det skjer her i Selbu også er vel relativt stor, vil jeg anta. Utbytte til grunneiere og kommune basert på produksjon og inntekt/overskudd er, etter min mening, risikosport. Tar Selbus politikere sjansen på å vedta noe som kan vise seg å bli en total fiasko om noen år?
I tillegg fortelles det i Sverige om at banker nekter lån til de som bor i nærheten av vindkraftindustri på grunn av reduserte eiendomsverdier. Det kommer mer og mer informasjon om de negative virkningene vindkraftutbygging har både på kort og lang sikt. Det gjelder både rent bedriftsøkonomisk, sosialøkonomisk og den totalt fraværende virkning det har på CO2 utslipp og global oppvarming. Det handler om å sette seg inn i informasjonen som er tilgjengelig og ikke tro på det glansbildet som Fenix Repower legger fram.
Det settes også store spørsmålstegn ved den såkalte vetoretten som noen tror kommunene har. I følge Motvind Norge er det sånn at når en har sagt ja til konsekvensutredning, så kan staten overkjøre et eventuelt senere nei. Er folk flest opplyst om at fjellområdene vil bli ødelagt for all fremtid og at de enorme inngrepene ikke er reversible? Omfanget og dimensjonene på industrianlegget blir overveldende. Områdene vil på grunn av sikkerhetsbestemmelser bli totalt stengt for allmenn ferdsel. Blinkende markeringslys og roterende vinger vil bli synlig fra store deler av bygda.
Jeg vil avslutte med et sitat fra Helge Ingstad, som kjent en fornuftig og anerkjent mann. "Hva slags drømmer og håp kan de nye slekter ha når det ikke lenger finnes uberørt natur, hvite flekker på kartet, muligheter til å trenge inn i det ukjente? I dag er alt kartlagt, og alt kan omsettes i penger. Intet er uberørt, og intet lenger er hellig. Profittjaget har fjernet ærefrykten for naturen, arven og miljøet. Dette har jeg selv sett og opplevd." Helge Ingstad (sitat)
Nå må Selbus innbyggere våkne opp og si sin mening før det er for sent. Den som tier samtykker, og det blir for sent å komme om noen år og si at ”ha e skjønt det vart son, så ha e sagt frå”. Selbu har ofret nok natur til kraftproduksjon. Jeg har en stemme, jeg vil bli hørt, jeg sier NEI til mere vindkraft i Selbu.