«Litt å vinne, mest å tape»

Før kommunen vurderer om de skal gå med på en konsekvensutredning av vindkraftverk, må de omgjøre vedtaket fra sak 61/2019, hvor det står; «Selbu kommune mener det ikke er ønskelig med mer arealkrevende storskala vindkraftverk enn Stokkfjellet vindkraftverk …»

Kommunen har i mange år hatt et ønske om å få folk til å komme flyttende til Selbu.

I denne prosessen har de ofret dyrka mark og god matjord. Dette for å kunne tilby en fantastisk utsikt over Selbusjøen og fjella rundt. Samt nærhet til den levende stillheten og fri natur. Det har vært-, og er fremdeles bygdas fortrinn framfor byen.

Et godt og trygt oppvekstmiljø har også vært et viktig trekkplaster.

Det er stor uenighet omkring det å bygge ned naturen med vindturbiner, også i Selbu.

Å åpne for en prosess hvor man skal vurdere konsekvensene av å bygge ned natur, vil bety årevis med uenighet og krangling. Stor splittelse vil gjøre det gode og trygge miljøet i bygda, utrivelig. Erfaringa fra andre steder er at dette skaper mye indre strid og polarisering i lokalmiljøet. Vil de ansvarlige folkevalgte utsette innbyggerne sine for dette?

Det spørs også hvor attraktivt det blir å bo i ei bygd hvor vindturbiner preger store deler av horisonten på dagtid, og ei lang natt hvor stjernehimmelen forstyrres av blinkende lys fra de store «titanene». Ingen kommer til å flytte til Selbu for å være nær vindturbinene.

Samtidig er dette bare småtteri satt opp mot de store inngrepene disse anleggene krever i begrensa fjellområder. Innskrenkinga av mennesker og dyrs bevegelsesfrihet er en ting, men den destruerende konsekvensen dette har for hele økosystemet, er irreversibelt.

Det foreliggende forslaget er mye større-, mer synlig-, og nærmere bebyggelsen enn Stokkfjellet-utbygginga.

Har Selbu allerede ofra nok natur?