Leter etter Selbusjøens skjulte skatter

Hvis Selbusjøen hadde kunnet prate, ville den nok fortalt oss mange historier. Med et areal på 57,9 km², og en lengde på 35,3 km, har den rommet mye både over og under vannoverflaten gjennom tidens løp. Nå prøver arkeologer fra NTNU å gi sjøen en stemme ved å ta i bruk spennende teknologi.

Det var Øyvind Ødegård, marinarkeolog ved institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet, Morten Sylvester, arkeolog og kontorsjef ved NTNU Vitenskapsmuseet og Eleni Diamanti, PhD-kanditat i undervannsrobotikk og arkeologi ved NTNU som hadde tatt turen til Selbu forrige fredag.

Kulturminner på dypet

Med seg som meget frivillig og spent kaptein denne dagen, var den utflytta selbyggen Jan Ove Evjemo. Han har båt på Selbusjøen, og tar gjerne turen ut flere ganger i uken. I jobben sin som forsker på SINTEF Ocean i Trondheim fikk han kontakt med arkeologene som ønsket å foreta søk etter kulturminner i sjøen. Da tilbydde han de både båt og skyss.

Målet for dagen var å se om de kunne finne rester av den gamle bygdeborgen på Hoøya, og i tillegg søke etter skroget til damprutebåten Telegraf. 

Ville prøve igjen

Man antar at bygdeborgen også har bestått av trematerialer i tillegg til mur.

– Man kan jo se for seg at noe treverk fra borgen enten har glidd ut eller blitt kastet utfor under ødeleggelsen av den. Hvis så er tilfelle, vil antageligvis restene være godt bevart i Selbusjøen på grunn av stabile forhold og temperatur. Vi regner også med at en del kan være brent opp, sier Sylvester og fortsetter:

– Jeg var her for ca. ti år siden med en annen kollega for å prøve dykk ved Hoøya. Vi trodde kanskje det var 15 meter ned til bunnen, men så viste det seg at det var nærmere 70 – 90 meter dypt. Han kom et lite stykke ned, men så forsvant lyset og da ville han opp. Vi avsluttet søket, men jeg har aldri klart å glemme dette prosjektet. Derfor bestemte vi oss for å se om vi hadde bedre hell med undervannsdronen.

Undervannsdrone

For å undersøke på dypet ved Hoøya ble det tatt i bruk en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV – Remotely operated vehicle), fra Blueye. 

– Den er utstyrt med kamera og lys, og styres ved hjelp av en Playstation-kontroll. Fra den får vi direktesendte bilder opp på en monitor i båten, sier Ødegård som kan fortelle at de dykket ned til 75 meters dyp. 

Slike droner er vanlig i dag ved arkeologiske undersøkelser, båtulykker, vedlikeholdsarbeid og i oppdrettsnæringen.

– Når vi først nærmet oss bunnen så fikk vi veldig klare og flotte bilder, men jo lengre ned vi kom, desto mer mudder virvlet vi opp med ROV-en. Dermed ble det nesten umulig å se noe som helst. Det er også svært bratt og vanskelig langs den siden, opplyser Sylvester.

På spørsmål om han nå er klar for å legge fra seg prosjektet etter ti års undring, virker han overbevist.

– Det blir nok for vanskelige forhold, og det synes jeg er synd. Men jeg skal nok klare å legge dette bak meg etter i dag. Man finner heller ikke noe om man ikke prøver, så jeg syns det var verdt et forsøk, sier arkeologen. 

Mulig godt bevart

På den samme turen ble det også avgjort å foreta søk etter den gamle damprutebåten Telegraf, som seilte på Selbusjøen mellom 1871 – 1917. 

– Telegraf er interessant fordi det er et kulturhistorisk minne som selbyggene har et forhold til. Det hadde vært interessant å se hvor godt bevart den er, sier Sylvester. 

– Attpåtil så er undersøkelser i ferskvann et område innenfor marineteknologien som ikke er mye utforsket. Vrak som ligger i saltvann er for eksempel mer utsatt for ødeleggelser fra bl.a. pælemark. I ferskvann er forholdene bedre lagt til rette for bevaring, forteller Ødegård. 

Hvor er Telegraf?

For å søke etter skroget til Telegraf ble det benyttet en sidesøkende sonar som kartlegger sjøbunnen.

– Den bruker lydpulser til å lage et bilde av objekter og formasjoner opp til 50 meter ut til hver side når vi sleper den etter båten, informerer Ødegård. 

Etter sigende så er det to steder i Selbusjøen at Telegraf kan være senket. Enten ved Bersnesset, eller ved Aftretsvika. På akkurat denne turen ble det foretatt søk i Aftretsvika på tur ut og inn fra området rundt Hoøya. 

– Hadde skroget vært på bunnen der, så hadde vi fått veldig tydelige bilder av det. Det kan man ikke ta feil av. Skroget er i en stålkonstruksjon, så den hadde kommet til å avgi skarpe kanter, sier Ødegård og fortsetter: 

– Vi så tydelig omrisset av noe som mest sannsynlig er tømmerstokker. De kan stamme fra eldre sagbruk og tømmerfløting, men det er vel omtrent det eneste som dukket opp i dag. 

Selv om søkene ble resultatløse denne gangen, avskriver ikke arkeologene at det kan bli flere turer på Selbusjøen med ROV og sonar. 

– Vi har hatt en fin dag på sjøen, og syns det er flott at vi har et så stort ferskvann i nærheten av Trondheim som vi kan forske på. Det kan nok hende at vi tar flere turer hit, avslutter arkeologene.  

KILDER: Selbu i fortid og nåtid (Kjell Haarstad), Selbuguiden, Gamle Dampen (Olaf T. Engvig) og Wikipedia.