Festival for alle – eller for noen?

Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening.

Etter to år uten, eller med sterkt redusert festival, kunne Tydalsfestivalen i år arrangere en fullskalafestival igjen. Og oppskriften var som før, men enda mer spisset mot trivsel og gode opplevelser. Mens andre arrangementer sliter med å fylle opp arenaer, var Tydalsfestivalen oppe på samme nivå som før pandemien når det gjelder besøkstall, og det på en helg der værgudene gjorde sitt aller ytterste for å holde folk unna.

Trivsel er absolutt en viktig faktor. Musikkmixen er en annen. Her var det musikk tilpasset flere smaker og flere aldersgrupper. Folk i alle aldre, fra 15 til over 80, hadde det moro sammen. Selv om temperaturen på ølet matchet utetemperaturen, var det svært få eller ingen som klaget. Og stikk i strid med alle naturlover så ble det solgt flere dagbilletter enn normalt. Med det været festivalen var velsignet med så var ikke det forventet.

Tydalsfestivalen har nok gjort mye riktig for å bygge opp en festival basert på trivsel på tvers av alder og musikksmak. Samarbeidet med lokale mat- og drikkeprodusenter har skapt et samhold og en samling om festivalen. Skal et så stort arrangement lykkes i lengden, så må de ha med seg den lokale framsnakkingen. Når mange føler eierskap til festivalen, har det en enorm markedsføringsverdi. Grepet med å invitere lokale matprodusenter og food-trucks fra hele Trøndelag skapte også et mattilbud få festivaler kan matche.

Det var mye diskusjon om fjorårets festival, en miniatyrfestival, men med et godt musikktilbud for de få som fikk lov til å være der. Diskusjonen gikk på om det var rett å samle folk i en pandemi, og om det var rett å legge opp til en festival som ville gå med underskudd økonomisk. Det var nok en fornuftig avgjørelse som ble tatt. Markedsføringsmessig var det en genistrek. Festivalen hadde avlyst ett år, med to år uten festival ville navnet ha forsvunnet fra folks bevissthet. I stedet fikk de som var der i fjor en god opplevelse som de tok med seg til i år, og som de snakket om et helt år. De som ikke var der fikk høre om de opplevelsene og forventningene til i år ble styrket. Smitteverntiltakene virket og underskuddet ble en investering i suksess.

Et forferdelig skår i all gleden var voldtektssaken som kom opp i ettertid. Nå er det ingen som er dømt ennå, og etterforskningen er på et tidlig stadium. Men et ovegrep mot et barn er forferdelig, uansett hvor det skjer og uansett i hvilken setting det skjer. Arrangøren hadde tatt sine forholdsregler, og hadde vakthold, politi, leger og ambulansepersonell på stedet. Det var en beredskap som var like god, eller bedre enn i en småby med tilsvarende befolkningstall. Allikevel skjer slike ting i de fleste by- eller bygdesamfunn, og dessverre i sammenheng med bruk av alkohol eller andre rusmidler-

Spørsmålet om høyere aldersgrense vil komme. Er det rett at 15-åringer skal få adgang til et arrangement hvor det serveres alkohol? Debatten har gått i Selbu og Tydal det siste året, og den løsningen som kom ut av det har vist seg å fungere. Ved å heve aldersgrensen til 18 år vil sen stor del av publikumsgrunnlaget forsvinne. Resultatet av det så vi med Sommerfestivalen i Selbu, den døde ut. Tydalsfestivalen er viktig for mange lag og organisasjoner, og for Tydal i sin helhet. Den må leve videre.