Dette er Selbyggens leder og avisens offisielle mening
I forrige uke oversendte Miljødirektoratet et forslag til nye verneområder, utvidelse av eksisterende verneområder og sterkere vern av allerede vernede områder. Dette har direktoratet arbeidet med siden september 2018, da de fikk oppdraget fra Klima- og miljødepartementet. I nesten tre år er det jobbet med redusert lokalpolitisk selvstyre uten at de berørte kommuner er orientert. I februar var Selbu og Tydal med på et informasjonsmøte der forslaget ble presentert.
Er dette forakt for lokaldemokratiet? I stedet for å samarbeide med kommunene og bli enige om en vei å gå, pågår arbeidet bak ryggen på lokale myndigheter og uten at offentligheten har fått vite om arbeidet. Selbu og Tydal er allerede blant landets mest vernede kommuner med nasjonalpark, to store landskapsvernområder og naturreservater. Vern setter store begrensinger i bruken av områder, både innen ferdsel, byggevirksomhet, skogsdrift, organisert idrett og fritidsaktivitet. Begge våre kommuner satser på naturbasert reiseliv, noe som er vanskelig å få til i et vernet område.
Er det tanken på å komme så langt i verneprosessen før noen reagerer, at den ikke kunne reverseres som ligger til grunn for minst mulig publisitet? Nå står det klart i KLD’s oppdrag at Granavolden-plattformen legger til grunn at det skal være lokal medvirkning og aksept for opprettelse av nye nasjonalparker. Hadde det da ikke vært naturlig å trekke kommunene inn i arbeidet fra starten? Nå risikerer man bare at det jobbes i flere år, og at arbeidet må forkastes fordi kommuner sier nei etter at jobben er gjort.
Nå er det for vår del ikke snakk om så store nye areal som skal vernes. Det er snakk om to kvadratkilometer større nasjonalpark i Selbu, noe ordføreren nærmest betegner som problemfritt. Det er heller ikke snakk om konflikter med private grunneiere, så lenge Miljødirektoratet selv er grunneier. For Tydal sin del er det ikke snakk om vern av nye områder, men sterkere vern av allerede vernede områder. Det kan få konsekvenser for lokalbefolkningens bruk av Sylan-området om det blir nasjonalpark i stedet for landskapsvernområde. Arrangementer som f.eks. Storsylen opp kan bli stoppet, organiserte vandringer i regi av turistforening eller pilegrimssentre kan bli forbudt, rideturer hang i en tynn tråd da Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ble opprettet og blir sikkert vurdert også i Sylan. Nye ideer og nye bruksformer blir kanskje blokkert. Det kan også få konsekvenser for transport, både på snø og barmark, i tilknytning til næringsvirksomhet, jakt, fiske og annen bruk av private områder. Ja, til og med reindrifta kan få restriksjoner med bruk av motorkjøretøyer.
Hva med en eventuell buffersone rundt en eventuell park? Hva vil det ha å si for bruk av motorbåt på Nesjøen og Essandsjøen? Hva vil det ha å si for biltrafikk inn til Essandsjøen og Nesjøen? Hva vil det ha å si for etablerte skuterløyper som ligger nær verneområdet? Hva vil det si for etablert næringsvirksomhet og utviklingen av næringsvirksomhet i disse områdene? Det er mye som er uavklart, og som direktoratet ikke vil svare på i dag.
Hvordan vil KLD og Miljødepartementet forholde seg til et nei fra involverte kommuner? Selv om lokal medvirkning skal legges til grunn, vet vi historisk fra tidligere vernesaker at lokale interesser, både private og kommunale, blir overkjørt. Når storebror sier ja, er det vanskelig for en liten kommune å si nei!
