«Kultur er livsviktig i eldres liv»

Seniorutvalget i Trøndelag Arbeiderparti hadde nylig et innlegg i Trønder Avisa under tittelen «Kultur er livsviktig i eldres liv». De påpeker ganske riktig at diskusjonen om god alderdom i stor grad handler om trygghet i hverdagen; antall institusjonsplasser, hjemmebasert omsorg, antall ansatte, ulike boformer, ernæring og inkludering i det digitale fellesskapet – altså det som skal bidra til et mer aldersvennlig Norge. 

Imidlertid etterlyser Seniorutvalget mer lokalpolitisk fokus på verdien av kultur i eldreomsorgen. De er opptatt av hvordan kultur på ulike områder kan bidra til å motvirke ensomhet og bidra til økt fellesskap, også på tvers av generasjoner. Kultur er med på å gi meningsfulle dager for eldre, og kan ha en positiv virkning både på helse og livskvalitet, noe som også støttes av mange undersøkelser. Forskning viser at deltakelse i kulturtilbud virker forebyggende mot psykisk uhelse og ensomhet samtidig som kultur skaper møteplasser for tilhørighet og sosialt samkvem. 

Dette innlegget gjorde sitt til at jeg måtte tenke litt på hvordan stoda er i Selbu. Har de eldre i vår kommune tilbud om et kulturelt mangfold? Den kulturelle spaserstokken er et eksempel. Mange frivillige musikere stiller opp på dagsenter og sykehjem for å bidra til at eldre får synge sammen og oppleve konserter. I Selbu er det mange eksempler på at frivillige og private aktører står for kulturaktiviteter for og med eldre. Dette omfatter også dans og høytlesing, kanskje i mindre grad teater og bildekunst. Samtidig vet vi at bygda har Kunstforening med jevnlige kunstutstillinger samt filmtilbud, teater, revyer, foredrag og konserter i Tælet. 

Rundt om i våre mange samfunnshus foregår det også arrangementer som passer godt for den eldre garde. Vi går nå inn i julemesse – sesongen. Gjennom Frivilligsentralen eksisterer også drosjeordninga «Ut for 60 kroner». Når biblioteket kommer inn i nye lokaler vil det forhåpentlig gis muligheter for litteraturkvelder. Pensjonistforeninga, Frivilligsentralen, Sanitetsforeninga og Historielaget – for å nevne noen, benytter også Åbiten jevnlig til sine arrangementer – slik intensjonen med det nye omsorgssentret var og er. Og ikke minst må Årsøya nevnes som en møteplass for eldre med kafètilbud og allsang i paviljongen i sommerhalvåret. Og for mange eldre er Selbu Martnan sommerens høydepunkt. På samme måte som Barofestivalen i Flora også trekker et godt voksent publikum. 

Generelt koster de fleste av omtalte tilbud relativt lite penger. Jeg kunne sikkert nevnt flere arenaer hvor kulturtilbud finnes. Intensjonen min er heller ikke å rosemale situasjonen, kun konstatere de faktiske forhold. Samtidig har jeg fått høre at på helg og i ferier, vil tida fortone seg lang når lite og ingenting skjer, noe som bare understreker viktigheten ev sosiale og kulturelle møteplasser.

Vi blir stadig flere eldre, faktisk dobbelt så mange over 80 år fram mot 2040. Da er det viktig at vi også har fokus på hvilken rolle kultur skal ha som livgivende faktor i alderdommen. Kanskje er det riktig, som Seniorutvalget påpeker, at økte tilskudd til kulturelle aktiviteter ved sykehjem og omsorgsboliger, vil tvinge seg fram. Mye avhenger i dag av innsatsen som gjøres av organisasjoner, frivillige, ledsagere og pårørende. Og tusen takk for det, måtte det bare vare. Men vi vet selvfølgelig ikke hvordan situasjonen vil være om 10 eller 20 år. I den politiske diskusjonen om en aldersvennlig kommune og en god alderdom, kan vi ikke glemme kulturens betydning.