Lønnsomheten avgjør om det blir nytt sauefjøs

Kristian Stene tok over drifta på Uthus østre våren 2018. I fjøset hadde han i vinter 80 vinterfora sauer, og i vår slapp han 210 dyr på sommerbeite ved Østrungen. Disse kom alle tilbake, bortsett fra tre lam.

Kristian er 25 år, og i tillegg til å drive med sau, kjører han skogsmaskin hos Næsbø Skog. Mesteparten av sauebesetningen hans er Norsk Kvit Sau, NKS, men i tillegg til disse har han også noen dyr av Suffolk-rasen.

-Suffolkdyra har jeg nærmest bare som krydder i besetningen. Stort sett er Suffolk litt mindre enn NKS, og så er de litt enklere i lamminga, forteller han.

Nesten ikke tap i sommer

Han er strålende fornøyd med at årets beitesesong nesten ikke ga tap av sau til rovdyr. Han er en av tre bønder i Moslet/Kulset beitelag, og ingen av de tre har hatt nevneverdige tap denne sommeren, en av dem mistet ikke et eneste dyr. Da var det betydelig verre i fjor da de mistet flere voksensauer i tillegg til bortimot 20 lam. Da var det bjørn som tok det meste, men også ulv, gaupe og ørn forsynte seg av saueflokkene i 2019.

I Østerdalen har sauebøndene gitt opp

Kristian finner det naturlig nok svært gledelig at tapstallene har vært særdeles lave denne beitesesongen. Men han deler slett ikke miljøvernministerens uttalte begeistring om at dette skyldes en svært så vellykket rovdyrforvaltning fra regjeringens side.

-Det er ikke rart at de totale rovdyrtapstallene blir lave når hele Østerdalen snart er tom for sau på grunn av den politikken som er ført. Sauebøndene har rett og slett gitt opp. En annen grunn til at tapstallene er lave i år, ligger nok også i at det ble tatt ut flere bjørner på svensk side av grensa enn på mange år, sier Kristian.

Erfaringene fra fjoråret skremmer

Han er slett ikke fornøyd med måten rovdyrene forvaltes på av myndighetene for tiden her i landet generelt og i Midt-Norge spesielt.

-Her skal beitedyrene være prioritert, ikke rovdyrene. Likevel ser vi at det fortsatt sitter langt inne å få fellingstillatelse for bjørn og andre rovdyr i våre områder. Hvis vi fikk tillatelse til å skyte bjørn som vi vet var her i vår, og som vi har fanget opp på viltkamera, ville vi ha unngått skader på beitedyr i hele området denne sommeren. Vi søkte om å få jakte på vårsnø, men svaret var nei. Da blir situasjonen ganske fortvilet. Nå gikk det jo stort sett bra i årets beitesesong, men erfaringene fra tidligere skremmer. I fjor ble det ved hjelp av DNA påvist at vi hadde besøk av ikke mindre enn sju forskjellige bjørner i Selbu, og da vet vi at det blir store tap. Det ble det da også, sier den unge sauebonden i Uthus.

Radiobjellene er viktig

Han påpeker at det beste hjelpemiddelet en har i beiteperioden, er radiobjeller med GPS-sporing, i hvert fall når radiobjellene fungerer som de skal.

-Radiobjellene er til stor hjelp både i sankinga og i forbindelse med tilsyn i beiteperioden. Og det var takket være radiobjellene at jegerne klarte å ta ut to av bjørnene som gjestet dalføret i løpet av fjorårets beitesesong. Likevel var det altså fem bjørner som fikk vandre rundt her og forsyne seg av sauekjøttet, sier Kristian.

Kanskje nytt sauefjøs, kanskje ikke

Kristian er levende interessert i sau og har et sterkt ønske om å satse på sauehold i framtida. Men det er ikke først og fremst rovdyrplagen som medvirker til at han er i tvil om han tør å satse for fullt.  Det er usikkerheten omkring lønnsomheten i saueholdet.

-Jeg har lyst å drive med sau og har lyst å satse på denne næringa. For fem-seks år siden var prisene gode og lønnsomheten bra. Men slik er det ikke i dag. Jeg har planer om å bygge nytt sauefjøs, tegningene til det er så å si klare, men det er de økonomiske utsiktene som avgjør om jeg tør å starte opp. Jeg kan ikke bygge nytt fjøs hvis det ikke er økonomisk forsvarlig. En er avhengig av støtte fra Innovasjon Norge, og der i gården deles det ikke ut penger om en ikke kan vise til at dette vil bli lønnsomt. Derfor har jeg ikke helt bestemt meg for hva det blir til, sier 25-åringen.

Interessant avlsarbeid i værringen

Kristian Stene er med i værringen som utgjør en svært viktig del av avlsarbeidet innen saueholdet.

-Å delta i værringen er svært interessant. Hvert år kårer vi værlam som bedømmes ut fra forskjellige kriterier og finner fram til hvilke værlam som har de beste avlsegenskapene for å bli viktige i avlen av nye dyr. Det er artig å se hvordan disse egenskapene videreføres til nye generasjoner i saueholdet, og vi kan se trekk fra foreldrene som kan gjenkjennes på lamma etter hvert som de vokser til. Dette er også med på å gjøre det interessant og spennende å drive med sau, sier Kristian Stene, ung sauebonde på Mosletta.