Hvor leste du det?

Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening.

Vi lever med en krig i Ukraina, men samtidig lever vi også i en krig om sannheten. Hvem kan vi stole på i en slik situasjon, og hva er sannhet? Er vi i den redaktørstyrte presse i ferd med å tape denne krigen? I en redaktørstyrt mediekanal, uansett om det er trykte ord, lyd eller bilder, så har vi en forpliktelse til å sjekke fakta før publisering. Fremkommer det feil, så er vi forpliktet til å gå tilbake til kilden og konfrontere kilden om feilen. Allikevel ser vi at vi er i ferd med å bli nedprioritert som nyhetskilde.

Undersøkelser viser at TikTok nå er den mest brukte nyhetskilden blant ungdom. Kan vi stole på det som sies der, eller i andre sosiale media for den del? Svaret er klart NEI! På slike kanaler kan i utgangspunktet hvem som helst skrive eller si hva som helst. Ingen kontrollerer om du har grunnlag for å si det du sier, og ingen trenger å dokumentere det de sier. Det er faktisk litt skremmende at slike kanaler skal være den foretrukne nyhetskilden. Det er veldig enkelt å bevege seg inn i en falsk virkelighet, for her finner du alltids noe som bekrefter din egen teori, uansett hvor langt unna sannheten den er.

Sosiale media har ikke de vaktbikkjene den redaktørstyrte presse har. Det er ingen medietilsyn som kontrollerer hva du gjør og sier. Det er ingen PFU, Pressens faglige utvalg, som feller deg og krever korrigering om du trår over streken. Det er ingen faktisk.no som sjekker faktapåstander. Det verste du kan bli utsatt for er å bli blokkert for en periode, eller at du må fjerne innlegget. Da er det allerede for sent. Tusener eller millioner av lesere kan allerede ha lest feilinformasjonen, mens bare noen få vil få med seg at innlegget er fjernet.

Når det oppstår konflikter eller krigssituasjoner ser vi også at fake news spres gjennom statsstyrte kanaler. Vi opplever det også i totalitære land, hvor pressen ikke kan sies å være uavhengig. En krigførende makt gjør alt de makter for å ta kontroll over informasjonsflyten. Vi så det under andre verdenskrig, da den tyske okkupasjonsmakten gikk inn og tok kontroll over presseorganene. Det er all ære til alle redaktører og avisfolk som la ned pennen og nektet å føye seg etter okkupantene. Det er også en av grunnene til at Selbyggen, som ble stiftet i 1889, ikke har kommet lenger enn til 122. årgang.

Retorikk er en viktig faktor. Er du en god retoriker, kan du få folk til å tro hva du sier, uansett om det er sant eller ikke. Vi så hvordan Hitler fikk folket til å tro på seg. Vi så hvordan Trump fikk med seg en stor tilhengerskare til å tro på alt han sa, uansett hvor feil det var. Vi ser hvordan Putin får med seg en, tilsynelatende, hel nasjon til å tro på sin egne sannhet. Kanskje ligger det trusler bak, og at det er farlig for en person eller dennes nærmeste, om du ikke hører etter. Allikevel er det en form for hjernevasking som foregår, og som får folk til virkelig å tro på det meste. Vi finner også eksempler på dette mye nærmere enn vi tror, riktignok i en annen målestokk.

Det er derfor viktig at vi som uavhengige media tilstreber å formidle sannheten, dokumentere påstander og lar alle sider i en sak komme til orde. Det må vi gjøre skal vi bli trodd.