Nå starter jobben

Dette er Selbyggens leder som gir uttrykk for avisens offisiele mening.

Revisjon av konsesjonsvilkår for kraftkonsesjoner er et møysomelig arbeid. Innen neste år vil 70 prosent av alle vannkraftkonsesjoner i Norge være gjenstand for en mulig revisjon. Revisjon kan kreves for konsesjoner som er over 50 år gamle, eller etter nye regler som trer i kraft neste år, etter 30 år. Det betyr at vilkårene for de mange store kraftkonsesjonene som ble gitt sist på 60- og først på 70-tallet er moden for revisjon. I Nea, med unntak av Nedre Nea kraftverk som kom senere, ble de siste konsesjonene gitt i 1968.

Formålet med revisjoner er først og fremst å bedre miljøet i regulerte vassdrag. Kunnskapen om inngrep og konsekvensene av disse har økt betraktelig, og det som så fornuftig ut rundt 1970 behøver ikke nødvendigvis å se like fornuftig ut i dag. Et eksempel på det er tersklene som er bygget i Nea. Disse ble i stor grad bygget for å gi en langt på vei tørrlagt elv et bedre estetisk uttrykk med fine vannspeil hele veien. For ørretens gytevilkår har dette vist seg å være nesten katastrofalt. Ørreten trenger vanngjennomstrømming og gyter ikke i stillestående vann.

Nå er det gjennomført et stort forskningsprosjekt som har tatt for seg hele elvestrekningen fra Hegsetdammen til Selbusjøen. Sluttrapporten foreligger i disse dager, men en foreløpig konklusjon er å åpne tersklene for bedre gjennomstrømming i elva. Denne forskningen vil være et meget godt kunnskapsgrunnlag når konsesjonsvilkårene for Nea nå skal revideres. Spørsmålet er om ørreten har tid til å vente på en tidkrevende revisjon. En slik revisjon er omfattet av mange instanser, fra kommune, via konsesjonær og NVE, til høringsinstanser, befaringer og tilleggsutredninger, før NVE innstiller til Olje- og energidepertementet og et endelig vedtak av Kongen i statsråd. Dette kan ta to år i beste fall, men kan også ta åtte til ti år. Da kan skaden ha blitt enda større.

Statkraft, som regulant, kan ikke handle på egen hånd ut fra en forskningsrapport. De følger eventuelle pålegg fra NVE. Spørsmålet er da om NVE lar revisjonssaken gå sin gang og kommer med pålegg når den er avgjort, eller om de åpner for å komme med hastepålegg parallelt med revisjonssakens gang, slik de kan gjøre hvis det ikke medfører produksjonstap for regulanten. Statkraft er positive til vilkårsrevisjoner der nytten av miljøforbedringer overstiger kostnadene for samfunnet. Tap av produksjon er et økonomisk tap, men også reduksjon av fleksibiliteten i kraftsystemet og reduksjon av flomforebyggende tiltak.

Ingen er i tvil om at behovet for elektrisk kraft vil øke kraftig i årene fremover. Å erstatte vannkraft med vind- eller solenergi vil ha negativ virkning for flomtiltak og fleksibilitet. Samtidig trenger vi den vannkraften vi har. Beregninger viser at summen av alle vilkårsrevisjoner som vil komme, kan redusere årlig kraftproduksjon i et middelår med tretten ganger årsproduksjonen på Stokkfjellet, eller seks ganger årsproduksjonen i Nea kraftverk. Den vil overstige årsproduksjonen av kraft i hele Nea-/Nidelvvassdraget kraftig. I neste omgang vil det igjen ramme kommuneøkonomien i vertskommunene gjennom reduserte skatteinntekter.

Det må Selbu og Tydal nå ta med i betraktningene når de nå krever revisjon av vilkårene for Nea. Spørsmålet er om resultatet av forskningen i nedre del av Nea peker på tiltak som kan bedre miljøet i og langs Nea uten at produksjonsreduserende tiltak som betydelig økt minstevannføring og reduserte reguleringsmuligheter blir påkrevet. Det er en stor og møysomnmelig prosess våre kommuner nå går i gang med. Nå starter jobben. Lykke til!