Kommentar til kronikken fra Solem og Hedegart

Regjeringen legger i sin klimaplan betydelig vekt på skogens positive betydning. Det er meget bra, og det er å håpe og forvente at Stortinget følger opp og forsterker dette, også med økonomiske virkemidler, når planen skal behandles i Stortinget før sommeren. Tor Morten Solem og Rune Hedegart framholder i sin kronikk at skogbruksloven må endres for at skogen skal få sin rettmessige plass i det grønne skiftet. 

På generelt grunnlag mener jeg at en for skognæringa skal komme langt med å etterleve prinsippet «frihet under ansvar» og ikke minst utnytte regelverket som ligger i eksisterende lovgivning. For Selbu sin del så kjenner jeg ikke igjen den smule dramatikk som kronikkskriverne beskriver. Det brukes begrep som vanskjøtsel, det kan jeg ikke være med på! Det gjøres et poeng av at store arealer på landsbasis omdisponeres til jordbruksareal, og dermed taes ut av skogproduksjon. Det har vi tilfeller av i Selbu også, men ikke i et stort omfang. Og jeg er av den oppfatning at en her må se jord- og skogbruk i en sammenheng. En slik omdisponering kan i enkelte tilfeller være riktig, også klimamessig, dersom alternativet er at gårdbrukeren må kjøre flerfoldige antall km langs vei for å hente for fra et areal som han leier.  

Solem og Hedegart peker på at en stor del av avvirkningen skjer i yngre skog som ikke har utnyttet sitt vekstpotensial.    I fall dette er et problem så er nok det mest framtredende lenger nord i fylket.    I Selbu og Tydal har vi den ordningen at hogstkart framlegges for skogbrukssjefen av tømmerkjøper, og skogoppsynet har på den måten en god oversikt over alder på bestand som skal avvirkes.   Skognæringens egne standarder (PEFC) stiller krav om hogstmodenhetsalder.

Skogbruksloven har krav om foryngelse etter hogst, og her ser vi at ikke alle skogeiere er dyktige nok til å følge opp, også hos oss. Dette er ofte tema i kontaktutvalget for skogbruk i Neadalen.  Her bør loven håndheves strengere. Og det er viktig at alle parter, både kommunen og skogeierlag, framholder viktigheten av ungskogpleie, for produksjon, verdiskaping og karbonopptak.  Det er som nevnt innledningsvis å håpe at Stortingsbehandlingen av Regjeringens klimaplan kan føre til ekstra midler, f.eks til ungskogpleie.  

Oppsummert så mener jeg at vi gjør det godt dersom eksisterende lovverk praktiseres på riktig måte for å sikre at produksjonspotensialet i skogen utnyttes. Sammen med etterlevelse av næringens egne standarder så vil skogen da kunne gi sitt rettmessige bidrag til å motvirke klimautfordringene.