Kampen om krafta: 
– Tydal kommune vil gjøre alt i sin makt for å stanse prosjektene

Nylig skrev Selbyggen at konsesjonskraft-inntektene til Tydal kommune er under press. Nå forteller ordfører Jens Arne Kvello at kommunen vil gjøre alt i sin makt for å stanse de planlagte oppgraderingene av Nea og Tya vannkraftverk.

Ordfører i Tydal, Jens Arne Kvello. Foto: Svein Hilmo
Publisert

Statkraft planlegger investeringer på 27 milliarder kroner fordelt på 200 prosjekter i norske vannkraft fra 2024 til 2030. En stor andel av disse investeringene er oppgradering av eksisterende vannkraftverk, samt rehabilitering av eksisterende dammer. 

I Tydal er Statkraft allerede i gang med oppgradering av Gresslifoss vannkraftverk, i tillegg til at oppgradering av Nea og Tya er planlagt. Det er disse oppgraderingene som nå setter konsesjonskraft-inntektene til kommunen i fare. 

Når det investeres stort i disse kraftverkene, vil vedlikeholdsutgifter og renter av investeringer øke drastisk. Dette vil igjen påvirke konsesjonskraftprisen Tydal kommune betaler. Hvilke utslag investeringene gir på denne prisen eksakt, er vanskelig å stadfeste, men det er ikke usannsynlig at konsesjonsprisen etter oppgraderingene vil bli høyere enn markedsprisen. 

Skulle konsesjonskraftprisen bli høyere enn markedsprisen, vil Tydal kommune tape penger på å videreselge kraft. Kommunen vil dermed miste alle insentiver for å videreføre konsesjonskraft-avtalene. Kommunen kan velge å si opp avtalene, men da vil de ikke ha mulighet til å gjenoppta de senere. 

Tydal ønsker ED-pris

Nea kraftverk. Foto: Svein Hilmo

Nea og Tya kraftverk står for 930 av de 1249 GWh som Statkraft årlig produserer i Tydal. Det er derfor disse kraftverkene som står for mesteparten av Tydal kommunes kraftinntekter. 

Etter Tydal kommune ble klar over de planlagte investeringene i disse anleggene, har de gått i dialog med Statkraft og bedt om at konsesjonskraftprisen i kommunen endres til ED-pris for alle kraftverkene. 16. april svarte Statkraft per brev på denne forespørselen. I brevet kommer det fram at Statkraft ikke ønsker å diskutere prisberegning for konsesjonskraft på nåværende tidspunkt.

Konsesjonssøknad eller ikke

Hos NVE behandles nå de planlagte oppgraderingene av Nea og Tya vannkraftverk. Saken har status som en "konsesjonspliktvurdering". Dette betyr at NVE skal vurdere om oppgraderingene krever en full konsesjonssøknads-prosess eller ikke. Skulle konklusjonen bli at konsesjonssøknad ikke er nødvendig, vil Statkraft kunne påbegynne arbeidet med oppgraderingene snarlig. Blir konklusjonen at ny konsesjonssøknad er nødvendig, vil behandlingstiden i saken bli lengre, og flere parten vil få mulighet til å uttale seg.

Konsesjonspliktsvurderingen som nå behandles er langt enklere enn en full konsesjonssøknad. Tydal kommune, Trøndelag fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Saanti reinbeitedistrikt og Gåebrien reinbeitedistrikt er partene som nå har mulighet til å uttale seg. 

Tydal kommune sendte rett før påske inn sitt høringssvar. I dette svaret var budskapet kort oppsummert at oppgraderingen i Nea og Tya vannkraftverk er konsesjonspliktig, og at full konsesjonssøknad er nødvendig. 

I sitt anmodningsbrev skriver Statkraft at det ikke kreves endring av konsesjonen eller manøvreringsreglementet. Videre står det at etter Statkrafts vurdering kan kraftverkene oppgraderes og ny utløpstunell etableres uten å være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget. På grunnlag av dette ber Statkraft NVE om å vurdere om tiltaket kan gjennomføres uten ny konsesjonsbehandling.

Ser konsekvensene ved Gresslifoss

Gresslidammen. Foto: Svein Hilmo

Ordfører i Tydal, Jens Arne Kvello, er overrasket over sakens utvikling:

– At saken skulle komme dit den har i dag, hadde jeg aldri trodd. Tydal kommune har alltid hatt et godt forhold til Statkraft. Når de nå nekter å forhandle om pris, samtidig som de planlegger disse oppgraderingene, står Tydal i fare for å måtte si opp avtalen om konsesjonskraft.

Videre forteller Kvello at den pågående oppgraderingen av Gresslifoss gir en klar pekepinn på hvordan disse oppgraderingene påvirker konsesjonsprisen:

– Etter arbeidet ved Gresslifoss startet, har konsesjonsprisen ved dette anlegget endret seg. Tydal kommune går nå i minus ved salg av denne krafta. Vi betaler mer enn vi selger for. Anleggsarbeidene ved Gresslifoss er planlagt ferdige i løpet av 2025. Når det skjer, vil prisen trolig stige enda mer. 

Vil nekte

Kvello forteller at kampen nå står om Nea og Tya. Det er her kraftinntektene hovedsakelig kommer fra, og det er disse oppgraderingene som i hovedsak truer kommunens økonomi:

– Skulle konklusjonen i den pågående konsesjonspliktsvurderingen bli at full konsesjonssøknad ikke er nødvendig, kan Statkraft starte arbeidene ved Nea og Tya kraftverk snarlig. Om dette skjer uten at Statkraft går med på ED-pris i Tydal, vil kommunen gjøre alt i sin makt for å stanse disse prosjektene. Eksempelvis vil Statkraft måtte deponere masser under anleggsarbeidene. Slike deponeringer krever kommunal behandling. Disse tillatelsene vil vi nekte å gi. Klarer vi å utsette arbeidet med et år, vil kommunen tjene 18 til 20 millioner på det. Vi må beskytte Tydal og Tydal kommunes inntekter.

Kan skape presedens

Leder i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), Jon Rolf Næss. Foto: Svein Hilmo

Jon Rolf Næss er leder i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Han forteller at flere norske kommuner etter hvert vil havne i samme situasjon som Tydal kommune, og at saken dermed kan betegnes som en "symbolsak":

– Det er mange kraftverk som begynner å nærme seg sin tekniske levealder. Samtidig er det behov for mer kraft, noe som betyr at de fleste kraftprodusenter vil se på muligheten for en oppgradering i kombinasjon med en utvidelse av kraftverket, investering i effekt- og pumpekraftverk, samt behov for forsterket flomvern kombinert med økt produksjon. Som en følge av dette er det forventet et betydelig antall konsesjonssaker i årene fremover. I denne sammenheng vil Tydal-saken være en symbolsak i den forstand at saken er blant sakene som er «først ute» – og hvor kommunen kan risikere å tape konsesjonskraftinntekter som følge av at den individuelle selvkosten på konsesjonskraften kan bli høyere enn hva kommunen kan selge kraften for i markedet.

Hva er konsesjonskraft?

Når noen ønsker å bygge og drive et vannkraftverk i Norge, må de ha tillatelse fra myndighetene. Denne tillatelsen kalles en konsesjon, og det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Energidepartementet (tidligere Olje- og energidepartementet) som behandler søknader om konsesjon.

Når utbyggere får konsesjon for å bygge et vannkraftverk, følger det med en plikt til å gi noe tilbake til kommunen hvor vannressursene ligger. Dette kalles konsesjonskraft, og er en andel av den kraften som produseres i vannkraftverket. Konsesjonskraften har kommunen mulighet til å kjøpe til konsesjonskraftpris. Så lenge konsesjonskraftprisen er lavere enn markedsprisen, kan kommunen videreselge konsesjonskraften med profitt. 

Hvordan fastsettes konsesjonskraftprisen?

I teorien har partene (kommune og utbygger) avtalefrihet og kan fastsette den prisen de ønsker seg imellom, mens i praksis er det to måter konsesjonskraftprisen fastsettes på. En for vannkraftverk gitt konsesjon for før 1959, en annen for kraftverk gitt konsesjon for etter.

For konsesjoner gitt før 1959 fastsettes prisen etter selvkost for det enkelte kraftverket. Her er vedlikeholdsutgifter ved kraftverket, samt renter av investeringer, viktige faktorer for fastsetting av denne prisen.

For konsesjoner gitt etter 1959 gjelder "ED-prisen", en pris fastsatt av Energidepartementet som er basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet.

Kraftproduksjonen i Tydal

I Tydal drifter Statkraft sju vannkraftverk. Gresslifoss-, Fossan-, Nea-, Tya-, Vessingfoss-, Neadalsfoss- og Sylsjø vannkraftverk. Disse har til sammen en årlig produksjon på 1249 GWh. 

Tydal er tildelt en konsesjonskraftmengde på 110 GWh totalt. Deler av denne krafta videreselger kommunen i markedet, noe som i de senere år har gitt kommunen en inntekt på mellom 20 og 30 millioner. 78 prosent av denne konsesjonskraften har pris fastsatt for konsesjoner gitt før 1959. 

Powered by Labrador CMS