Jørgen og Ingrid hyllet i Molde – men bak suksessen ligger også noen kjipe opplevelser

Det hele startet med et kurs i minihåndballdømming. Ingrid var en del av en gjeng som tenkte det kunne være artig å prøve seg som dommer. Mange falt av, men Ingrid trivdes umiddelbart:

– Jeg syntes det var morsomt, utfordrende og veldig gøy. Jeg spiller jo håndball selv, og det var spennende å stå på den andre siden, og ikke være spiller, sier hun.

Sammen med Jørgen Aune tok hun etter hvert Dommer 1-kurset, og siden har de utviklet seg til å bli et radarpar. De har dømt et stort spenn av kamper og reist både til Stjørdal, Molde og flere andre steder.

– Vi dømmer alt fra 12-åringer til kamper i fjerde divisjon, forteller Ingrid.

En tøff arena

Men det er ikke bare gode opplevelser som følger med dommerrollen. Begge har opplevd tøffe situasjoner med særdeles stygge verbale angrep fra både spillere, trenere og publikum.

– En gang dømte vi en J14-kamp hvor vi ble kalt både horer og «fittekjerringer». Det kom fra spillerne selv, og det var ganske sjokkerende, forteller Ingrid.

Jørgen legger til at det var så ille at han vurderte å slutte på flekken. 

– Hvis ikke Ingrid hadde vært der den dagen, så hadde jeg gitt meg, sier han ærlig, og fortsetter: 

– Ingrid er bestemt og tør å stå på sitt. Hun er en person å lene seg på. Jeg takler det fint nå, og det må jeg nesten gjøre, for man kan ikke ta seg nær av alt som blir sagt. Da kan man ikke være dommer, sier Aune. 

Han sier at stygge tilbakemeldinger ikke bare kommer fra spillerne, men ofte også fra trenerne. 

– Vi ser på lagene at dersom det er trenere som oppfører seg dårlig, så gjør gjerne spillerne det også. 

Det positive veier opp

Til tross for de mer ubehagelige opplevelsene, er det de gode tilbakemeldingene og mestringsfølelsen som driver dommerparet videre. I Molde ble de nylig hyllet etter å ha gjennomført en rekke gode dommergjerninger under en turnering. De gjorde en så god jobb, særlig i en semifinale, at de fikk stående applaus fra publikum, dommereutviklere og andre dommere. 

– Flere tilskuere kom bort og sa at vi var det mest fantastiske dommerparet de hadde sett. Det var en helt euforisk stemning. Sånt gir motivasjon, sier Ingrid.

Jørgen er spent på hvordan det blir neste år, dersom Ingrid – etter endt skolegang – flytter fra Selbu. Da må han i muligens finne seg en ny makker. Da er det i så fall viktig at kjemien stemmer, forteller Aune. 

– Det har alt å si, tenker jeg. Det er også viktig for spillerne at dommerne samarbeider godt. 

Jørgen har ingen spesielle ambisjoner som dommer. For ham er gleden og læringen drivkraft nok. 

– Det er artig, en liten utfordring, og noe å holde på med. 

Får skryt av dommeransvarlig

Dommeransvarlig for Region Nord, Ida Haugstad Stake, roser duoen for innsatsen:

– De gjorde det veldig bra gjennom hele helga i Molde. De tok til seg tilbakemeldingene og viste god progresjon. Det førte til at de fikk dømme flere spennende kamper på søndagen.

Stake tror det er kanskje akkurat det som trengs for å holde unge dommere i idretten; støtte, veiledning, og følelsen av å bli verdsatt. Likevel har hun forståelse for at mange unge dommere slutter. 

– Jeg har forståelse for at de ikke gidder å stå på banen å få kjeft, så det er stort at de velger å fortsette. Vi ønsker oss flere dommerutviklere som kan følge opp de unge slik at de blir tryggere i slike situasjoner. 

Og selv om det kan svi med stygge tilbakemeldinger, er Ingrid og Jørgen tydelig på at de skal fortsette. 

– Uten oss blir det jo ikke kamp, sier de med et smil.