Jakt på bygdedyret?

Det er med undring jeg leser i Selbyggen 13.09 at folk i Selbu vegrer seg for å snakke åpent om viktige saker da de ser en fare for å bli utsatt for baksnakk og ekle kommentarer. Fenomenet bygdedyret synes å ha et visst fotfeste blant Selbygger som jeg oppfatter som både stødige og kompetente. Kanskje det er på tide å starte jaktsesongen på bygdedyret? Slik at folk flest kan få beholde muligheten til frie meningsutvekslinger. 

Frie meningsutvekslinger handler både om å orke eller å tørre si sin mening, men også om å spørre andre når man lurer eller er i tvil om hvordan man skal forstå saker. Gjennom slik dialog vil man kunne få økt forståelse av egne og andres tanker og argumenter. Man risikerer bokstavelig talt også å bli litt klokere, endre mening eller å få andre engasjerte. 

Motsatsen til åpen dialog er taushet, baksnakk eller stygge kommentarer, fra folk og krefter som ikke vil ha diskusjon. Ofte fordi de har noe de vil forsvare eller de ikke vil ha saken fram i lyset av andre interesser.

I det året jeg har bodd i Selbu har jeg oppdaget flere temaer som forstyrres av bygdedyrets bevegelser. Nærmest er diskusjonen om mobbing blant barn og unge og ungenes oppvekstvilkår. Og nå, voksne som ber om anonyme spørreundersøkelser i forbindelse med forslaget om flere vindturbiner. Det står stor respekt av Laila Aftret som tar bladet fra munnen og står rakrygget fram i lokalavisa.

Mobbing er et særlig kjennetegn på bygdedyrets bevegelser. Mobbing er ikke noe barna har funnet på. Det er et ondt og gammelt fenomen som voksne lærer barna gjennom egen atferd som barna så tar etter. All verdens kommentarfelt og raske meldinger på nett har gjort mobbingen enda mer utfordrende og utbredt, det merker også en del voksne godt.

Vi gir barna og oss sjøl styrke ved å ta opp jakten på bygdedyret der det lusker. Anonyme spørreundersøkelser kan gi viktige svar, men de blir bare viktige når mange svarer. Forslaget bør på tas på alvor, eller så får man komme med et bedre alternativ.