Én time etter Kristoffer (22) startet jaktsesongen falt dyret: – Det sa pang og da ble det middag

Bukkejakta startet 10. august, og nå er det lov til å felle gevirbærende rådyrbukk med rifle. Kristoffer Overvik måtte ikke vente lenge før sesongens første dyr hadde falt.

Men det ble ikke jakt på åpningsdagen, onsdag 10. august, slik han hadde tenkt seg.

– Jeg hadde tenkt meg ut onsdag, når jakta åpnet, men det var krise på jobb. Det var en kollega som ble syk og da måtte jeg steppe inn. Men én dag fra eller til hadde selvfølgelig ikke så mye å si.

– Så det ble ikke dårlig stemning med kollegaen på grunn av det?

– Jo, sier Overvik og flirer før han legger til:

– Det ble dårlig stemning når jeg ikke fikk jakte på onsdag ja. Men såpass får jeg vel ofre.

Gikk én time

Torsdag morgen var derimot Overvik og jaktkompisen fra Klæbu, Ola Oanes Solbakken, klar for å jakte.

– Vi var ute fra morgenen av og hadde lokket to plasser uten at det var noe liv. Men på vei ut til tredje lokkeplass så vi et dyr ute på et jorde. Der så vi først ei geit med to kje før vi kort tid etterpå så enda ei geit med to kje.

– Da tenkte vi: her må det også være en bukk.

Og det hadde de helt rett i, for etter litt venting kom det en bukk.

– Da sa det pang, og da ble det middag.

Bukken var en forholdsvis ung firetagger.

– Vi hadde sjansen til å ta en større bukk samtidig, men vi valgte å ta den minste i stedet. Den største fikk gå videre.

Fine bilder, men ikke unikt

Overvik og Solbakken står bak «Jegerkameratene», som produserer jaktfilmer og annet jaktrelatert innhold på flere plattformer. Også denne gangen var de ute for å lage innhold.

– Jeg tror det ble veldig fine bilder, så det kommer helt sikkert på film.

Overvik var godt fornøyd med både jakta og filminga denne morgenen, men han mener ikke det var særlig unikt at de fikk skutt bukken så fort.

– De siste årene har det klaffet ganske bra med bukkejakta. Når man er kjent i terrenget drar man gjerne dit man vet at det er dyr, og da går det som regel greit.

– Uten å tråkke noen på tærne, tør jeg påstå at bukkejakta ikke er den vanskeligste. Hvis man er brukbar til å skyte og kan treffe på i overkant av 100 meter, så skal det ikke være kjempevanskelig å skyte en bukk.

Noe av det Overvik liker best med bukkejakta er at man kan styre det meste selv.

– Her er man ikke avhengig av et stort jaktlag. Det er gøy å kunne jakte alene, for da kan man styre litt mer selv, i stedet for at man er nødt til å avtale med et helt jaktlag.

– Smakebit på det som er i vente

Overvik er glad for å være i gang, men innrømmer at det finnes annen jakt han gleder seg mer til.

– Det er alltid fint å komme i gang med jakta. Dette er på mange måter startskuddet for jakta, så for min del innebærer dette at man får en smakebit på det som er i vente.

–Det er ikke slik at bukkejakta i seg selv er et høydepunkt, men det blir på mange måter startskuddet for jaktsesongen, og det er stas.

Har forhåpninger til hunden

Med torsdagens bukk ble bukkejakta ferdig for Overviks del.

– Bukkejakta er i utgangspunktet ferdig for min del. Trening mot jaktsesongen og jaktprøvene på fugl står i fokus nå framover.

Noe av det han er mest spent på i tiden framover er hunden hans, Cap. Det er en korthåra vorsteh på ett og et halvt år som han har store forhåpninger til.

– Jeg er veldig spent på hunden. Den jaktet i fjor óg, men da var han veldig ung. Det er først nå man kan begynne å se ordentlige konturer av det man har jobbet med.

– Høydepunkt på høydepunkt

Når han blir bedt om å beskrive det han gleder seg mest til denne høsten, blir det vanskelig for selbyggen. Det er rett og slett for mye å velge mellom.

– Det er jo høydepunkt, på høydepunkt, på høydepunkt. Først venter fire dager i Sverige på skogsfugljakt, og det er alltid gøy. Deretter venter rypejakta her hjemme i Selbu, før vi skal til Kautokeino i slutten av september på et filmoppdrag.

Der skal Overvik og Solbakken lage jaktfilm på terrenget til en samarbeidspartner. De har med andre ord ingen planer om å legge satsingen på jaktfilm på hylla.

– Vi skal fortsette med det. Nå begynner vi faktisk å se at det er mulig å få litt mer igjen for det. Vi tjener fortsatt ingenting på det, men får i hvert fall dekket flesteparten av utgiftene våre forbundet med jakt. Det er en fin metode for å kunne jakte så mye man vil, uten å ruinere seg helt.