Inviterte klassekameratene hjem på fjøsbesøk

Førsteklassingen Agnes og fjerdeklassingen Emil inviterte medelevene sine hjem til Fossan gård. Der fikk de blant annet se det nye fjøset som er bygget.

Det var yrende liv på gårdstunet da 1. og 4. klasse ved Tydal barne- og ungdomsskole var på gårdsbesøk på Fossan. Elevene starta dagen med å sykle de 2-3 kilometerne fra skolen og fram til gården. Barna fikk se det nye fjøset og hilse på kyrne. De fikk også smake melk rett fra tanken. Dessuten ble det mye lek og moro ute på det fine gårdstunet.

Herlig sommervær med sol fra en skyfri himmel satte rammen for en flott og annerledes skoledag på tampen av skoleåret.

– Alt gikk helt knirkefritt

Det nye fjøset på Fossan ble bygget i fjor. Gravearbeidet starta den 11. juni, og melkeroboten ble satt i drift den 4. desember. I mellomtiden gikk byggeprosessen helt knirkefri.

– Framdriftsplanen ble fulgt til punkt og prikke. Vi møtte faktisk ikke på noe som var uforutsett under arbeidet, forteller Anita Sånnevall Rolseth og Gjermund Rolseth.

Fjøssystemer AS laga innvendige plantegninger samt imek, Kyllo Maskin AS gjorde grunnarbeidet, Steinar Myhre AS var hovedentreprenør på selve bygget, K. Eidem Elektro AS sto for det elektriske anlegget og O Trondseth Rør- og Møbelforretning AS leverte rørleggertjenester.

Gode tilskuddsordninger

Det nye fjøset er et tilbygg til det gamle. Mellom gammelfjøset og nyfjøset er det bygd fôrsentral. Tidligere var det to tårnsiloer på gården, men disse ble revet. Nå er det rundballer som gjelder.

Byggeprosjektet fikk tilskudd fra Innovasjon Norge og Tydal kommune.
– Det er prisverdig av dem at de yter så godt som de gjør til landbruket, sier Gjermund, som også roser Selbu Sparebank for god rådgivning undervegs.

– En helt annen hverdag

Etter en svært vellykket byggeprosess, hvor alt gikk etter planen, forteller Anita og Gjermund at selve driften i nyfjøset også har gått veldig bra.

– Det er blitt en helt annen hverdag for oss, særlig på grunn av melkeroboten. Nå er det ikke lenger melkinga som bestemmer hvordan arbeidshverdagen blir. Dette gjør det enklere for oss å følge opp ungene i fritidsaktivitetene deres. Fortsatt er det like mange arbeidstimer som går med, men man bruker dem på enn annen og mer fleksibel måte, sier Anita og Gjermund.

De har en melkekvote på 256.000 liter i året, inkludert leid kvote.

Optimisme i tydalslandbruket

Gjermund tok over gårdsdrifta etter faren Bård Ole i 2007.

– De gangen var jeg trolig den yngste bonden i Tydal. Men nå er jeg bortimot den eldste, ler Gjermund og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at det er stor optimisme i tydalslandbruket. For noen år siden starta faglagene og kommunen et prosjekt som satsa på unge bønder. Man ser naturligvis ikke så mange umiddelbare effekter av slike prosjekt, men det satte i gang en del tankeprosesser hos mange unge, og resultatet av dette ser man først flere år i ettertid. De siste åra har det vært mange eksempler på unge tydalsbønder som har bygd ny driftsbygning etter å ha tatt over gården, og jeg vet om flere som har planer om det samme. Da faren min bygde fjøset i 1982 var det mange andre som også bygde fjøs. Sånn sett er det også helt naturlig at det kommer nye fjøs nå.

Anita og Gjermund forteller at det nyfjøset ble akkurat slik de hadde sett det for seg.

– Nyfjøset har vi ikke bygd bare for oss; vi har også bygd det med tanke på neste generasjon, avslutter Anita og Gjermund.

Les også: Jakten på Balder