«Hvorfor trenger vi vindkraft?»

I 2023 hadde Trøndelag knapp positiv kraftbalanse på 0,3TWh. Det ble produsert 11,4TWh i Trøndelag i 2023. 1/3 av dette kom fra vindkraft (tall hentet fra Trøndelag i tall). Hvor skulle vi hentet strømmen fra uten vindkraft? Norge har et kraftoverskudd, men hvor er linjene som knytter landet sammen? Linjene som kunne sendt strømmen dit den trengs innenlands. De er ikke der. Skal Trøndelag få mer strøm, må vi importere fra Sverige. Linjen som ble bygget på 60 tallet, og er etter hva jeg vet, en av de første linjene til utlandet fra Norge. Nye linjer sørover over Dovre og nordover er foreløpig stoppet. Stoppet av de samme som er mot vindkraft. Så da blir vi avhengig av å produsere strømmen selv i Trøndelag. Kraftsituasjonen i Norge og Trøndelag har de politiske partiene vært klar over i lang tid. Noen har oversett det, og noen vil gjøre noe med det.

Så hva nå?

Med knapphet på produksjon av strøm, vil prisene gå opp. Sånn fungerer børs. Vi må samtidig ikke glemme at prisene på strøm datt i Norge etter at strømmen ble lagt på børs i 1991. Vi hadde et enormt overskudd. Ved lav strømpris vil forbruket bare øke. Hvem sparer på 40 øre? Det går en stund med sparing, så begynner vi å bruke som før. Fakta er at ingen (noen må) må spare strøm før prisen blir utrolig høy. I Sør-Norge datt forbruket da prisen var på sitt høyeste. Det er ikke et spørsmål om vi får høyere priser, men hvor fort det kommer i Trøndelag tror jeg. Hvor lenge vil trønderske arbeidsplasser holde åpne med 2-4 kr/KWh. Og hvor lenge kan staten finansiere vårt økende forbruk med «Norgespris». Ikke misforstå, jeg mener det er kjempebra med «Norgespris». Naturvernerne vil hevde at vi kan spare mye på å etterisolere husene våre. Det er nok riktig, men vil koste oss mellom 170-500 000 per hus/leilighet. Eller Kr. 2500,- pr/m2 veggflate. Har vi spart opp dette? Vil vi bruke sparepengene på dette? Eller skal vi bli bekymret, som Norges bank er, for at vi må låne mer? Men uten en stort prisøkning på strøm, spiser vi opp dette fort.

15 øre!

Vi bygget de to siste store vannkraftanleggene, Alta og Svartisen, på begynnelsen av 1990-tallet (og nå har vi brukt opp nesten hele overskuddet). Etter dette har vi ikke bygget noe større vannkraft. Kanskje ikke så rart når 70% av vassdragene i Norge er berørt av vannkraft. Har vi vært sintee på våre forfedre for dette? Myndighetene i Norge og Sverige satte i gang «Grønne sertifikater» for å få flere småkraftverk. Vi ser resultatet av dette i Neadalen også. Lysebotn II ble oppgradert uten nye naturinngrep for 2 milliarder. Dvs. at de har ikke mer vann og ta av. De fikk en økning på 15% mer energiproduksjon. Her blir ikke prisen på produsert strøm 15 øre. Og det blir det ikke hos noen av de anleggene som nå oppgraderes rundt om i Norge. Og det kan det vise seg at vertskommunene, som Tydal, kan tape millioner på disse oppgraderingene. Kommunene som har gitt for fellesskapet.

Så hvorfor Vindkraft?

Jeg ser fornybar energi når jeg ser vindkraft. Og det har jeg gjort på alle mine turer rundt om i Europa. Og jeg mener vi må tåle å se fornybar energi. Vi ser da vannkraft også, med enorme druknede områder av beite og fauna. Vi vet at det graves i under 5% av vindkraftparkene. Resten lever fauna, og det går vilt og andre dyr i. Massene det er flyttet på ligger der fortsatt. De er ikke kjørt bort. Sånn bygges vei og installasjoner i dag. Hva har egentlig vært problemet på Stokkfjellet? Vi har fått masse fornybar energi, som vi trenger.

Vindkraft er en del av løsningen for vårt fremtidige energimarked i Trøndelag. Vind og vannkraft er en fantastisk kombinasjon. Vi bruker mindre vann fra magasinene når det blåser. Samtidig har vann en rask reaksjonstid. Vi vet at vindkraft på lik linje med vannkraft bruker natur; men dette er bare til låns. De leter fortsatt etter byer i Sør og Mellom Amerika som jungelen har slukt. 2 % av Norge er bebygd, det meste vei. Men hva trenger vi mest? Ny vei eller mer energi? Jeg vil ha begge deler! Selv om jeg stusser på hvor lite motstand det er med de enorme naturødeleggelsene ny E6 nordover utøver. Kanskje får en ikke mediadekning på å protestere mot ny vei. Ikke vet jeg.

Hva har vi igjen i Selbu Kommune.

Selbu Kommune eier eget vannkraftverk, SEV. Her får kommunen et svært tiltrengt utbytte som varierer fra år til år. Vi har også inntekter fra Stokkfjellet, i form av skatter og avgifter. Ca 12 millioner pr år. Penger kommunen bruker på sine innbyggere. Penger til skole, helse og vei bl.a. Pengene gjør at vi kan yte mer enn det som er lovpålagt til våre innbyggere. For meg er dette viktig, og jeg vil gjerne tilby innbyggere i Selbu mer enn det lovpålagte. Men da må kommunen ha mer inntekter. F.eks hadde vi dagtilbud for eldre og demente på fire dager. Nå er det to dager og heter dagtilbud for demente. Vi har vært nødt til å spare. Vi har ikke innført allmen eiendomsskatt i Selbu. Det har ikke vært noe flertall for det. Må vi nå beskatte våre innbyggere og hytteeiere mer? Vi trenger mer penger til vei. Hvor henter vi disse pengene?

Jeg har blitt kritisert for å spørre hvor mange fra Selbu som har engasjert seg på sosiale media og fysisk, mot fornybar energi i Selbu. Er dette så merkelig, når en vet at det er bare de som bor i Selbu som vil merke kommuneøkonomien på kroppen.

Ja, Selbu og Tydal har bidratt mye til produksjon av fornybar energi, men det mener jeg handler om å vise ansvar. Hvem skal forsyne de kommunene rundt oss som ikke har eller har sagt nei til fornybar energiproduksjon. Kanskje de stiller seg velvillige til atomkraft? Jeg vil ikke ha atomkraft. Det høres så enkelt ut med atomkraft, men husk at vi er ikke kvitt søpla etter Kjeller og Halden ennå heller. Søppel som er giftig i flere tusen år. Og alle atomkraftverk har vært trygge da de åpnet, spesielt når den menneskelige faktor glemmes.