Hvorfor får vi ikke flere barn?

Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Selbyggens mening.

Fødselstallene er nok en gang på synkende kurs, og utviklingen bekymrer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Det skriver Tv2 i en artikkel torsdag 14. mars.

– Det er en utvikling jeg ikke liker, som jeg skulle ønske vi klarte å snu, sier Toppe. I samme artikkelen møter vi trebarnsmoren Charlotte Karlsen som syns at det er trist at folk velger bort å få tre eller flere barn.

– Det er ikke alle som ønsker barn, og det er et stort ansvar å bli foreldre. Men det er ikke sånn at du må sette ditt eget liv på pause, og det er synd at mange tenker på det på den måten, mener hun.

Budskapet fra Karlsen er godt, men det er ting i dette intervjuet som for mange kan være vanskelig å relatere til. I saken fremstår Karlsen og ektemannen som en "helt vanlig norsk familie", og Karlsen går langt i å antyde at foreldre bør bli flinkere til å sette egne behov til side og prioritere annerledes. Det er kanskje lett å mene når begge to har jobber med god inntekt, og frihet nok til å kunne prioritere familien og samtidig ha råd til stort nok hus, riktig bil og "nok mat på bordet". Hvor representativ er denne familien, som har "husbygging og reising" ramset opp som hobby på sosiale medier?

Forskning viser at den viktigste årsaken til de lave fødselstallene i Norge er ikke at antallet barnløse øker, men at færre av de som får to barn velger å få et tredje. Stadig flere nordmenn sliter økonomisk. Kanskje Tv2 heller skulle ha snakket med tobarnsfamilien som har 8 til 16-jobber, og som knapt nok får endene til å møtes – som langt ifra har ressurser til å reise rundt i verden eller å i det hele tatt komme seg inn på boligmarkedet, om hvorfor de ikke velger å få et tredje barn.

I Selbu i dag, så må foreldre med to barn i barnehage betale nærmere 6000 kroner per måned. Heldigvis er det slik at maksprisen vil gå kraftig ned fra august, og denne justeringen kommer ikke en dag for tidlig. Rentene har skutt i været, mat og dagligvarer koster mer, og forventningen om at barn skal delta på en haug av fritidsaktiviteter er stor. Treningsavgift og utstyr koster, kulturskole koster, det å gå i barnebursdag og ha med gave koster, og det å ha riktige klær for å unngå å være "annerledes" koster.

Fødeinstitusjoner har blitt lagt ned i en rasende fart siden 70-tallet, og flere føder i ambulanser eller på badegulvet hjemme ifølge FHI. Jordmødre løper på jobb for å rekke over alle fødende som trenger hjelp, og fødekvinner skal hjem fra sykehuset så fort som mulig etter fødsel. Det er krig i Europa, og det kan virke som at Putin er på vei over grensen til både Finland, Sverige og Norge, skal vi tro oppslagene som med jevne mellomrom står på trykk i de store mediene. Verden har blitt mer ustabil, det er for mye plast i havet, og klimaendringene og naturkatastrofer ligger som en klam hånd over vår felles fremtid. I fare for å bagatellisere verdensproblemene, så er det kanskje ikke så rart at folk tenker seg om en ekstra gang før de setter barn til verden.

En ting er likevel sikkert; det siste vi trenger er politikere som legger mer press på den fruktbare delen av befolkningen uten å komme med tiltak som faktisk kan avlaste og hjelpe. Det er lett å stå på talerstol å si: "Vi trenger flere barn".

Når alt kommer til alt, så er det de som faktisk må møte de reelle kravene og utfordringene hver dag som må få ta avgjørelsen om antall barn – uansett hva man personlig legger til grunn.