«Hvem trenger vel Tusenfryd etter en kjøretur til Stugudal»

«Å hompetitten hompetatten hompetutten teia, Mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia», sang en munter Alf Prøysen. Sangen passer godt å spille av på anlegget om du kjører Fv. 705 gjennom Neadalen også, dog munterheten blant bilistene har nok fått seg en knekk av kjøreforholdene langs vegen i vinter.

Vegnettet i Selbu og Tydal er under press. Det viser seg i form av dype hull i veibanen, punkterte dekk og rasjonalisering av vintervedlikehold. Det handler om mer enn budsjett og logistikk. Det handler om tryggheten til alle som ferdes langs veiene våre – enten de sitter bak rattet, triller barnevogn eller venter på skolebussen.

Redaksjonen vet at flere har punktert når de har kjørt mellom Innbygda og Mebond den siste tiden. Det kan også se ut til at det er gjort forsøk på utbedring i form av å "lappe til" vegen der det er verst, men sannheten er at det krever store utbedringer for å få en tilfredsstillende veg. Dette er ikke unikt for strekningen mellom de to grendene i Selbu. Har du tatt turen til Stugudal i det siste? Hvem trenger vel Tusenfryd etter en kjøretur dit. 

Det er lett å legge frustrasjonen inn mot kommunene der vegen ligger. Og det er klart at mye vedlikehold skal gjøres av kommunen, på det som ikke er fylkeskommunens ansvar. Men Fv. 705 er fylkeskommunens ansvar, og når budsjettet bare omfatter en liten del av det normerte vedlikeholdsbehovet sier det seg selv at vegen ikke blir stort bedre.

Slitasjen på vegene har økt betraktelig etter en vinter preget av regn og mildvær, og fylkeskommunen melder om vedlikeholdsetterslep over store deler av Trøndelag. Det er forståelig at været spiller inn, men når advarsler om dekkskader møtes med "følg skiltingen", er det nærliggende å spørre: Er det godt nok?

Samtidig ser vi at det planlegges endringer i vedlikeholdet. Kantslått og brøyting skal det bli mindre av. Dette gir riktignok mer forutsigbarhet i budsjettene, men kan også gi utilsiktede konsekvenser som for eksempel flere forsikringssaker og dårligere fremkommelighet, spesielt i de nærmeste årene. Vi skjønner behovet for effektivisering. Fylkeskommunen må tenke nytt for å få ressursene til å strekke til. Likevel så smaker det dårlig å høre at det skal kuttes i vedlikeholdet som nok mange tenker at det er behov for. 

Satt på spissen; Når veien forfaller og brøytestikka uteblir, er det ikke bare dekkene våre som ryker. Det er tilliten.