Bygdenær hyttebygging på Selbustrand

Dette er et leserinnlegg og gjenspeiler skribentens egne meninger.

I ei tid der media og politikk preges av at det er negativt å være positiv, skal lokalavisa ha ros for å være på lag med de som forsøker å fremme utvikling og vekst i Selbu. Riktignok hevder noen at utviklinga går for fort og i feil retning, uten nærmere presisering av hva som er passende tempo og hvilke hender som skal styre farten og retningen. Dette til tross for at rollene egentlig er relativt klare. Det stilles de samme krav til alle reguleringsplaner, private som kommunale. Forberedende reguleringsplanarbeid skal kartlegge og hensynta dyre- og fugleliv, kulturminner, myr- og skogvern osv. Samspillet privat og kommunal planlegging er heller ikke å forakte, hvis målet er å oppnå resultater. I så måte bør det være positivt at vi har en velvillig kommuneledelse. 

Hyttebygging på Selbustrand har tydeligvis blitt et problem for noen. Skogens dype, stille ro er ikke hva den engang var. Noen opplever alle naturinngrep som negativt, og det er et standpunkt det er greit å forholde seg til. Litt mer komplisert er det å forholde seg til påstander om at beitegrunnlaget blir utfordra. Her kan Selbustrand Utmarkslag bidra med fakta. Ifølge mine opplysninger er området beregnet å ha plass til 750 storfe-enheter. Dette kan sikkert også klargjøres gjennom et forberedende reguleringsarbeid. Utmarkslaget kan også redegjøre for rettighetene til jakt og fiske og hvem som er velkomne som medlemmer i utmarkslaget. Verre er det ikke. Gjennom god dialog mellom utbygger og utmarkslag vil brikkene raskt falle på plass. 

Hytteområdet ved Damtjenna er ei suksesshistorie. All ære til de grunneierne som har skjønt potensialet i kombinasjonen bygdenære tomter med kort avstand til det meste, et godt utbygd løypenett og ei skihytte som fungerer som et viktig sosialt møtested. Samspillet mellom grunneiere, utbyggere, hytteeiere og frivillige er en vellykket kombinasjon. Området dekker tydeligvis et behov som markedet etterspør. Det gir grunn til optimisme, både gjennom fortetting og videre planarbeid på tilliggende eiendommer. Grunneiere som ønsker bedre inntekter av utmarka si må sjøl kunne avgjøre om de skal gjennomføre regulering i egen regi eller gjennom en profesjonell aktør. Private aktører er de uansett, med eller uten AS bak navnet. Det er også fritt fram for flere grunneiere i samme område å gå sammen om regulering. Hvorfor det ikke skjer, kan noen sikkert utdype nærmere. Selbustrand Eiendom AS er et hederlig unntak i så måte. 

Selbu SP inviterer til debatt om behovet for antallet hytter i Selbu. Det er positivt. Debatten kan gjerne tas i full åpenhet i lokalavisas spalter. Det er også fint om de som skriver på egne vegne eller en organisasjon, har et navn. Gjennom denne debatten får vi kanskje vite om hva som er de reelle interessekonfliktene knyttet til videre hyttebygging på Selbustrand. Og forhåpentligvis også om noen har en annen agenda enn det som kommer på trykk. Åpenhet og redelighet i argumentasjonen er et pluss. 

Fra mitt ståsted er det fint at private utbyggere (med eller uten AS) har trua på Selbu. Private utbyggere som legger til rette for næringsutvikling, boligbygging, sentrumsutvikling og hyttebygging. Folk som etterspør hyttetomter, har ulike prioriteringer. Det må være i bygdas interesse at flest mulig velger å bygge hytte i Selbu, ikke hvor i Selbu de vil være. Det vil ta seg rart ut om kommunen skulle stoppe nye tomteområder i Mebonden fordi det er ledige tomteområder andre steder i bygda. Det er også vanskelig å se for seg at kommunestyret skal legge opp til forskjellsbehandling avhengig av hvem utbygger er og hvor i bygda det skal bygges.