«Grønt slaveri?»

Du leser nå et meningsinnlegg. Meninger som uttrykkes står for skribentens regning.

Elektrisk strøm er kanskje vår viktigste energi kilde og vare. I forhold til andre handelsvarer er at strøm en nødvendighet for nesten alle mennesker. Strøm er like nødvendig som vann, jord og luft, i en moderne verden. Derfor var det en kapitalistisk genistrek å gjøre strøm til en handelsvare (1991) som styres av tilbud og etterspørsel, akkurat som prisen på bamsemums og bananer. Men det var ikke noe vi forbrukere tjente på.

Strøm er en ideell vare å tjene penger på, den trenger ingen reklame og har ingen reelle konkurrenter. Av den grunn burde den stå under samfunnsmessige kontroll som andre viktige varer og tjenester som tilgang på vann, avløp, etc. Det er urimelig at private og offentlige selskaper tjener penger på oss i et strømmarked alle er avhengige av og som det ikke finnes noe alternativ til.

I ly av det grønne skiftet drives prisen på strøm kunstig opp, gjennom planer om elektrifisering av sokkelen, datasentre og kraftkrevende batterifabrikker. Økt etterspørsel og produksjon gir økte inntekter.

Avreguleringen av det norske strømmarkedet på 90-tallet tok bort vårt tidligere konkurransefortrinn i form av stabil og billig strøm i forhold til omverden. Og den førte til høyere pris på strømmen fordi vi ble knyttet opp til markedsprisen i EU.

Nå utnytter spesielt vindkraftselskapene denne muligheten til å bygge ned vår natur med vindturbiner med utsikt til store og raske inntekter. Vindkraftverk ødelegger store naturområder og er lite effektive.

Planlagte 250 meter høye vindturbiner i Selbu og i andre deler av landet vil kun være lønnsomme for eierne i et marked med varig høy strømpris og med økt forbruk av strøm. Det er også vindkraftbransjens eneste mål og forutsetning.

Norske husholdninger og virksomheter er blitt betalende slaver i et marked uten priskontroll. I tillegg kommer kravene om økt nettleie for å utvide strømnettet som en konsekvens av de oppkonstruerte prognosene.

Vi er tvunget til å betale hva de forlanger, fordi politikerne ikke tør ta styringen tilbake over strømmen. I tillegg betaler vi med varig ødelagt natur over store arealer.

Strømpolitikken bør reguleres til sjølkost for forbrukerne for å sikre norske virksomheter og husholdninger.