Selbyggens leder og offisielle mening
Det siste året har det vært veldig mye fokus på lokal mat, lokal handel og økt netthandel. Stengt grense mot Sverige har nok vært en sterkt medvirkende faktor til at handelen har økt voldsomt, spesielt i kommuner nær grensen. Spesielt varegruppene alkhol, tobakk, brus og smågodt, varer vi har valfartet til Sverige for å kjøpe billig, har fått et stort oppsving. Restriksjoner og frykt for å oppsøke store menneskemengder har ført til en stor økning i netthandelen. Økt fokus på friluftsliv og uteaktiviteter har ført til økt salg av sports- og fritidsutstyr. Folk har også handlet mer lokalt i stedet for å oppsøke sentrale kjøpesentre.
Hva skjer når koronaen slipper taket og samfunnet normaliseres igjen? Vil vi fortsatt velge bort store kjøpesentre og fortsette å handle på nærbutikken? Vil vi fortsatt handle vin på det lokale polutsalget i stedet for å dra ti Funäsdalen eller Storlien? Vil vi fortsatt kjøpe brus og godteri på nærbutikken? Vil vi fortsette med uteaktiviteter i stedet for å stimle sammen i et treningsstudio?
Et scenario er at grensehandelen igjen vil eksplodere. Et annet er at vi nå har endret vaner over tid og vil fortsette med våre nye vaner. Hva har aktørene innen handelsnæringen gjort for å møte tiden etter koronaen? Vil de fortsette å ri på medgangsbølgen til det en gang blir vindstille? Eller har de en strategi for å møte en sannsynlig endring i handelsbildet? For Vinmonopolets del er de prisgitt Stortinget og Regjeringen som bestemmer prisnivået. Riktignok er avgiftene på alkohol senket en del, men trolig ikke nok til å demme opp for grensehandel og taxfreehandel. Det samme gjelder også andre avgiftsbelagte varegrupper.
At myndighetene ikke vil senke tobakksavgiftene av hensyn til grensehandelen er høyst forståelig. Her handler det mer om helse enn nytelse. At avgiftene på sukkerfri brus ble senket er også forståelig. Sukkeravgift på sukkerfrie varer hører ikke hjemme noen steder. Nå har prisnivået på sukkerfri brus i boks kommet ned på svensk nivå også her i landet. Spørsmålet er om utferdstrangen og fristelsen blir for stor. Det er også et spørsmål om vi fortsatt vil støtte lokalt næringsliv, eller om vi vil bruke 500 kroner på drivstoff, bompenger og parkering for å kjøpe et par ski som er 100 kroner billigere i Trondheim enn i Selbu.
Har lokale handelsaktører tatt grep overfor lokalsamfunnet? Eller stoler de på at naboen fortsatt vil støtte opp om nærbutikken? Hva har de gjort for å øke den positive varepraten i lokalsamfunnet, for å få naboen til å gå rundt å snakke positivt om butikken og varene? Mange sverger til varehandel via sosiale media. Det er greit nok for de som driver netthandel og har kunder langt utenfor nærmiljøet, men vi tror mange undervurderer viktigheten av naboens positivitet. Det finnes nok nettbutikker i Neadalføret også som naboen ikke kjenner til eller bruker. Også for disse er naboens positive omtale gull verdt.
Hvor mange handelsaktører har for eksempel utnyttet lokale media det siste året? Det har i alle fall ikke florert med tips eller pressemeldinger her i redaksjonen. Alle bedrifter, både innen handel og annen virksomhet, har gode historier de kan dele med lokale avislesere eller radiolyttere. Kanskje kan også en annonse i lokalavisa eller lokalradioen nå sterkere frem til den aktuelle kunden, enn et tilfeldig innlegg på Facebook? Det er tross alt lettere å selge Pizza Grandiosa til Hans og Grete rett over veien enn til Kamala og Joe i Washington. Og skal du ansette nye folk, når du personen med lokalkunnskap best gjennom lokale media.
