Selbyggens leder og avisens mening
Gode ønsker og gode tanker tok vi med oss inn i 2020. Dette skulle bli et år med nye fremskritt, ny utvikling i næringslivet og nye meritter på idrettsbanen. Planer ble lagt, både for ferie, fritid og arbeidsliv. Selv om skyen ble svartere over deler av verden, så siktet vi mot vår og sommer. Allerede i januar kom de første truslene om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.
Og i mars kom smellen, den alvorlige hendelsen var blitt en pandemi. Store deler av samfunnet ble stengt ned over natta, ansatte ble permittert og folk som oppholdt seg i utlandet fikk problemer med å komme seg hjem. Og når de kom seg hjem måtte de i karantene. De første lokale smittetilfellene ble konstatert og vi begynte å se alvoret i situasjonen.
Da så vi kanskje for oss en unntakstilstand noen uker, eller kanskje et par måneder fremover. I mai ble noen av restriksjonene opphevet og mange begynte å se lyset i enden av tunnelen. Lyset viste seg imidlertid å være fra et motgående tog, og da ferietiden var over begynte smittespredningen å ta seg opp igjen. Siden har vi flere ganger måttet stramme inn.
Jo, vi fikk en ny bølge. Kompensasjonsordninger har holdt liv i det meste av næringsliv og foreninger, men konkursene begynte å komme i kjølvannet av pandemien. Flere lokale bedrifter har slitt, men har allikevel beholdt optimismen og troen på fremtiden. På det menneskelige planet har det nok tæret på mange av oss. Vi har ikke fått være hos våre nærmeste på sykehjem og på sykehus, vi har ikke fått besøke familie og venner som vanlig, og vi har måttet ta hensyn hele tiden når vi har møtt folk. Det har vært en absurd situasjon når vi ikke har kunnet holde foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre i hånda, eller gi dem en klem. Det har også tæret på psyken, både til de som oppholder seg på et sykehjem og til nærmeste familie. For ikke å snakke om begrensninger når det gjelder å ta avskjed med folk i omgangskretsen.
Uten en sterk og klar ledelse, både nasjonalt og lokalt, har vi neppe klart oss gjennom dette året så godt som vi tross alt har gjort. Nakstad og Vonen er navn som dukker opp hver gang vi snakker om dette, for ikke å nevne Tegnell, som har blitt stående som et symbol på det motsatte. Vi har tross alt berget bra, og vi har truffet tiltak som har spart det norske samfunnet for store menneskelige tragedier. Så får det bare være at oljefondet har krympet litt for at vi har kunnet holde hjulene i gang.
La oss allikevel glede oss over at vi kan feire jul, selv om vi ikke kan samles som før for å feste og danse. Nå ser vi nok en gang lyset i enden av tunnelen, og nå ser det faktisk ut som det er dagslyset vi ser. Det er bebudet at de første vaksinene kan bli satt allerede før nyttår. Selv om det er en stund til vi når tunnelåpningen, og må belage oss på et restriktivt samfunn en stund til, så er det nå håp om normalisering. Inntil videre så må vi vise omtanke på en meters avstand og gi hverandre omtanke og gode komplimenter, i stedet for en god klem. Vi i Selbyggen vil i alle fall ønske alle en riktig god jul og vi håper at alle kommer friske ut av den forestående høytiden.
