Arkivbilde.

Garbergelva – Omkampkamaratene er på banen

«Skulle omkampen om Garbergelva lykkes, kan ingen ny omkamp spilles», skriver innleggsforfatteren om debatten som nå foregår.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg som kun gjenspeiler skribentens mening.

Det hender at noen parter i en sak ikke innser at resultatet ble annerledes enn de ønsket. Det skjer både på idrettsbanen og etter politiske beslutninger. Denne gangen er det ikke fotballbanen som er arenaen. Det gjelder kampen om å la naturen beholde den siste uutbygde, større elv i Neadalen. Og forskjellen er at fotballagene kan fortsette med omkampene inn i evigheten. Skulle omkampen om Garbergelva lykkes, kan ingen ny omkamp spilles. Naturtragedien kan i så måte aldri gjenopprettes. Men har ikke dommerne på høyeste nivå avgjort kampen og blåst for full tid? Spiller tydeligvis ingen rolle – utbyggerfansen ser forbi de politiske beslutninger og alle sterke og mangesidige, faglige utredninger som foreligger. Lever vi ikke i tiden hvor FN`s bærekraftmål er våre felles mål. Eller er de bare staffasje vi pynter oss med?

Garbergelva har som truet vassdrag en historie som overgår alle vassdrag som har vært i en liknende situasjon. Allerede i verneplan IV fra 1993 gikk Verneplanutvalget inn for vern, men det ble lagt på vent for å se det i sammenheng med opprettelsen av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Ved suppleringen av verneplan i 2005 gikk Styringsgruppa inn for vern og henviste særlig til helheten med nasjonalparken og naturreservatet i Stråsjøen. Lokale enheter sluttet seg til. Totalt er vassdraget tre ganger, frem til høsten 2019, blitt vedtatt ikke utbygd. Men det er ikke slutt her:

6/9-2019 avslo Olje- og energidepartementet å gi konsesjon til utbygging av Prestfossan. 17/4-2023 avslo NVE utbygging av Kjeldstadfossen.

Den første rapporten om områdets betydelige biologiske verdier viser til en rekke rødlistearter hvor bl.a. omfanget av det biologiske mangfoldet ligger på 4,5 på en 5-punktsskala hvor 5 er «Stort negativt», og på en tilsvarende 9-punktsskala for konsekvensene – svært stor - på 7. I forbindelse med behandlingen i departementet ble det etter en større befaring laget en ny faglig rapport som viste at den førstnevnte rapporten var mangelfull. Departementet viser i sin begrunnelse bl.a. til den nye rapporten.

Garbergelva flyter gjennom et svært varierende terreng. Fra den kaster seg 300 meter ned fra Stråsjøen og til strekninger hvor den renner stille ut i Selbusjøen. En utbygging vil endre totalt på dette landskapsbildet. Det finnes neppe elver i landet hvor nasjonalpark, naturreservat, en spesiell elv med naturverdier og fossefall og den den store innsjøen gir en slik spesiell helhet og opplevelse.

Vekten på, og forståelsen av, friluftslivets betydning er en helt annen i dag enn da arbeidet med vern av vassdrag startet. Det er allerede lagt til rette for at de aller fleste vil ha mulighet for tilgang til elva samtidig som den også gir utfordringer for de som vil trekke sin aktivitet et skritt lengre.

Det er vel få, om ingen, områder hvor vannkraftutbyggingen er så omfattende som i Neadalen. Garbergelva er den siste mulighet for at et slikt område kan forbli en del av naturen - både for de som lever i dag og for de fremtidige generasjoner. De som prøver å skremme med kraftmangel kan henvises til de siste prognoser fra NVE.

Som nevnt har både departement og NVE sagt Nei til utbygging. Det burde tilsi at kampen om Garbergelva var ferdigspilt. Det, og det som er anført i tidligere kommuneplan for Selbu: «Området defineres som LNF-område fordi det knytter seg vesentlige sektorinteresser til disse områder som gjør at det ikke ønskes utbygging her.» 

Powered by Labrador CMS