Vårens vakreste eventyr

Sevja stiger og det er travle tider rundt om i sauefjøsene. Sivert Garberg i Innbygda venter 220 lam i løpet av april og mai, og han har også nettopp fått sitt første barn. Når det er barsel både inne og ute er det ekstra godt å få hjelp av to driftige 8-åringer. 

På en gård langt oppi skråninga i Innbygda bor Sivert Garberg. Han har 140 vinterfora søyer og forventer rundt 220 lam i vår. I fjøset bugner det av drektige søyer og nyfødte lam.  Under lamminga i april og mai blir det jobbing både dag og natt, og det er sjelden han får en hel natts søvn. Heldigvis har han fått fri fra den vanlige jobben sin. Vanligvis får han hjelp i fjøset av fruen, Maiken Tetlie, men de har nettopp fått sitt første barn.

– Hun har nok med det som skjer inne, så jeg står for barselhjelpen i fjøset, smiler Sivert, som i tillegg til sauene har 14 ammekuer, en okse og en fersk kalv. 

Barselhjelp 24/7

– Når lammingen står på som verst, bør det være folk som passer på hele tiden. Man kommer ikke ifra, og jeg lever nok i en egen boble i april og mai, forteller Sivert. De tar ultralyd på alle søyene, og han har et skjema med forventa lammingsdato og antall foster. Nå har han kommet omtrent halvveis i lamminga.

– Hvordan er en typisk dag?

– Det blir veldig opphakka søvn, og det er mye som må gjøres. Søvn kan jeg ta igjen senere. Nå er det barseltid, og jeg må passe på at de får i seg nok næring. Det er kort tid mellom liv og død de første timene, men stort sett går det bra så lenge de får i seg råmelka de første timene, fastslår Sivert.

– Det viktigste er å passe på, og når det står på som verst, er vi i fjøset 24/7, sier sauebonden.

Normalt er det mest vanlig med ett til tre lam per sau, men det kan bli fire, og i år, for første gang, fikk han femlinger.

– Det var spesielt. Hvis det blir flere enn to så tar vi ut de andre slik at de blir kopplam. Da får de alle nok næring.

I tillegg til oppfølging av sau og lam skal dyrene merkes, og det må bygges gjerder. Med andre ord er det nok å gjøre. Før lammene slippes ut på beite så tilvennes de ut fra fjøset i to dager, der de kan gå ut og inn. 

– Nå har vi tatt ut en liten flokk, slik at det blir plass i fjøset til de som skal komme, forteller Sivert.

Mange gode hjelpere

Heldigvis er det mange som ønsker å hjelpe ham i lamminga. Sivert tar imot all hjelpen han får, og både slekt, venner og familie stiller opp både på dagtid og som nattevakt. 

– Så er det onkelbarnet mitt, Mélia, og nabojenta Karen. De er kjempeflinke til å hjelpe. Begge har vært med «før om åran» også, forteller Sivert.

– Hva er det de hjelper med?

– De passer på kopplamma, og passer på om det blir lamming. Da løper de og gir oss beskjed. De hjelper også med foring og er med å merke lammene. De gjør alt som de kan, sier en fornøyd sauebonde.

– Hvorfor er det så fint å hjelpe til?

– Jeg synes at det er veldig gøy å få være med på lamminga. Det er veldig fint å kose med lamma, og jeg synes jeg lærer så mye, svarer Karen på 8 år. Hun synes at det er supert å ha så snille naboer som lar henne få være med.

– Det er to lam som Mélia og jeg har passet ekstra godt på fordi de hadde en gammel og slapp mor. Men nå har hun kvikna til, og lammene trenger ikke å få mat på flaske mer, legger Karen til.  

– Det mest artige er å hjelpe til med kopplamma. Da er det mest kos og mat som står på lista, sier Mélia. Hun viser Selbyggen rundt om i fjøset. Her står det drektige søyer og søyer med små lam, som bare er noen timer til noen dager gamle. To små inngjerdinger er viet kopplamma, og Mélia viser et godt lag med dyra. Hun løfter opp det ene lammet, koser med det og lar det sutte på øret hennes.

– En dag de hadde holdt på lenge, spurte jeg om de ville ta kvelden. De var «klar», men det ville de absolutt ikke, ler sauebonde Sivert Garberg avslutningsvis.