En mann bosatt i Trondheim er i Trøndelag Tingrett frifunnet for brudd på Straffeloven etter en jaktulykke ved Rensjøen sist høst. Med en haglladning traff han en jaktkamerat i foten.
Saken gjelder en jaktulykke på lørdag 11. september 2021. Tiltalte og fornærmede er begge ingeniører. De er gode venner og jaktkamerater, og har gått sammen på rypejakt i mange år. Denne dagen var de to på rypejakt ved Rensjøen i Selbu. Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Trøndelag var han satt under tiltale ved Trøndelag tingrett for å ha brukt skytevåpen på en uforsiktig måte som var egnet til å volde fare for andres liv eller helse. I forelegget fremgikk at tiltalte måtte tåle inndragning av haglegevær til staten, og videre ble han pålagt tap av retten til å utøve jakt i en periode på fem år. Da retten var satt la aktor ned påstand om bot på kroner 18 000, subsidiært 36 dager fengsel. Aktor la samtidig ned påstand om frifinnelse fra inndragning av våpen og tap av jaktrett.
Hadde kontakt før skuddet
De hadde med seg to fuglehunder som bar hver sin sporingsenhet med GPS-posisjonering. Etter en rast ved 15-16-tiden var tiltalte og fornærmede enige om å trekke tilbake mot hytta. Underveis mot hytta observerte tiltalte på GPS at den ene hunden hadde stanset opp. Tiltalte gikk etter og så hunden ta stand i nordlig retning mot et stort grantre som markerte at det lå ei rype og trykket under treet. Tiltalte fikk øye på fornærmede høyere opp i terrenget på motsatt side og vest for grantreet, og ropte ut at hunden tar stand mot grana. Han ba fornærmede trekke lenger ned og dekke på oversiden av grana eller lignende. Fornærmede bekreftet, og tiltalte så ham slippe seg lenger ned i terrenget mot grana. Tiltalte kunne ikke lenger se fornærmede, men ropte «er du klar?». Fornærmede bekreftet og svarte «ja». Tiltalte befant seg på dette tidspunktet øst for grantreet ca. 10 meter unna hunden, mens fornærmede stod lengre vest for grantreet.
Om det videre hendelsesforløpet legger retten til grunn at tiltalte ga hunden kommando om å gå frem og reise fuglen. Tiltalte måtte kommandere flere ganger, og det tok opp mot et minutt før hunden lød ordren og tok noen steg fremover mot rypa. Fornærmede kunne ikke se hunden fra sin posisjon, og bevegde seg i sørlig retning uten at dette ble oppfattet av tiltalte. Fuglen lettet og fløy uventet over hunden og i sørlig retning i stedet for bort fra hunden og mot nord. Tiltalte vendte seg om mot sørvest, avfyrte to skudd mot rypa som var i lufta. Fornærmede ble truffet i foten av minst 4 haglkuler.
Det er ikke tvilsomt at tiltalte påførte fornærmede skade i leggen og i kneet. Fornærmede har operert ut 3 haglkuler. Han forklarte at han har kommet fra hendelsen uten varige mén.
Forlot avtalt posisjon
I sin vurdering la retten blant annet til grunn at tiltalte har lang erfaring med å håndtere skytevåpen i en jaktsituasjon. Skadepotensialet når det avfyres skudd fra skytevåpen er stort og kan få alvorlige følger for liv og helse. Når det skal avfyres skudd, er det særlig risikoen for å skade seg selv eller andre som er viktig å ha en bevissthet om. Det var ingen andre personer i det aktuelle området ut over tiltalte og fornærmede. I den aktuelle situasjonen burde tiltalte i det minste forvisse seg om at fornærmede ikke var bak før han avfyrte skudd mot målet. Herunder legger retten vekt på at tiltalte først hadde visuell kontakt med fornærmede og ga han instruksjoner om hvor han skulle gå. Fornærmede stilte seg i utgangspunktet på avtalt posisjon på oversiden av grantreet. Videre da tiltalte ikke lenger kunne se fornærmede, spurte tiltalte om fornærmede «var klar» og fikk dette bekreftet. Både tiltalte og fornærmede har forklart at dette er vanlig jaktskikk og at det er slik de pleier å forholde seg for å ha kontroll på hverandres posisjon før skudd. Retten har ikke grunn til å tvile på det.
Retten var etter ovennevnte ikke i tvil om at slik tiltalte oppfattet den faktiske situasjonen da skuddene falt, stod fornærmede på motsatt side av grantreet og følgelig i en skjermet posisjon. Aktor pekte på tiltaltes forklaring om at det var uventet at rypa fløy sørover. Han hadde regnet med at fuglen ville fly bort fra hunden og i nordlig retning. Aktor har anført at tiltalte ikke burde ha skutt uten på nytt å avklare hvor fornærmede befant seg. Retten var ikke enig i det. Herunder la retten vekt på fornærmedes forklaring om at han ikke så hunden fra sin posisjon. Da det gikk litt tid uten at det skjedde noe, gikk han «30-35, kanskje 40 meter» i sørlig retning inntil han så hunden og at den gikk frem. Denne avstanden samsvarer for øvrig godt med tiltaltes forklaring om at det trolig gikk opp mot et minutt før hunden lød ordre og skuddene falt.
Tiltalte så ikke at fornærmede flyttet på seg, trolig på grunn av terrengets utforming og/eller vegetasjon. Fornærmede varslet heller ikke om at han flyttet på seg fra avtalt posisjon. Fornærmede forklarte at han tok «et veldig dumt valg» og vandret videre uten å gi beskjed Hva som er årsaken til dette er vanskelig å si, men i retten viste fornærmede blant annet til at han antakelig var utålmodig og ukonsentrert fordi han skulle rekke et arrangement senere samme dag. Fornærmede har forklart at han bebreider seg selv for hendelsen, og var ikke enig i at tiltalte skal straffes.
Erfarne jegere
Fornærmede er en erfaren jeger og kjente rutinene godt, og de begge har respekt for den aktiviteten de bedriver, noe som reflekterer aktors påstand under hovedforhandlingen om frifinnelse for inndragning og rettighetstap. Det er ikke tale om et bomskudd. Fornærmede var skjult i terrenget bak skuddet. Retten har etter omstendighetene forståelse for tiltaltes forklaring om at det var totalt uventet for ham at fornærmede ikke stod på avtalt posisjon vest for grana da skuddene falt. Det er ikke tvilsomt at fornærmede ikke hadde blitt truffet av skudd om han hadde blitt stående på avtalt posisjon vest for grantreet.
Etter en helhetsvurdering mener retten at tiltalte gjorde det som kan forventes for å få oversikt over situasjonen og fornærmedes posisjon, og at han ikke har opptrådt i strid med kravet til forsvarlig opptreden. Retten så det slik at ulykken et ekstraordinært sammentreff av omstendigheter som ikke bør tilregnes tiltalte som straffbar uaktsomhet. Rettens konklusjon var at tiltalte frifinnes.
