Selbyggen har gjentatte ganger på lederplass tatt opp hvor trist det er at turistattraksjoner forsvinner fra dalføret. Samtidig har vi også hyllet nye prosjekter og nye attraksjoner. Flere av disse prosjektene har gitt både journalister og publikum bakoversveis.
Vi skrur tiden noen år tilbake, da det begynte å gå rykter om at det skulle bli radiomuseum i Sjøbygda. Første besøk fremkalte wow-faktoren og bakoversveisen kom. «Nå så tullåt» ble det sagt da ryktene ble mer og mer håndfaste. Ja det var kanskje «tullåt», men tiden har vist oss at det «tullåte» var mulig. Det ble i løpet av kort tid en turistmagnet og et kultursentrum i bygda.
Neste prosjekt var renoveringen av Eggaodden skole og Bekkastoggo, også i Sjøbygda. «Enda tullåtar», sa folk. Eldbjørg Raknes ville gjøre stedet til et kultursenter, og klarte det. Landskjente og internasjonalt kjente kunstnere og artister kom til Sjøbygda og utøvet sin kunst. Det var nesten for godt til å være sant det vi opplevde. Dessverre var det også det. Konseptet var ikke levedyktig uten offentlig støtte, og den lot seg ikke oppdrive, eller kanskje er ikke søknadene ferdigbehandlet i offentlig forvaltning ennå?
Vi har sett en låve bli utvandringsmuseum – og også et sted for kulturelle opplevelser på Granby gård. Dessverre manglet det også her offentlig vije til å videreføre det som entusiasme har bygget opp. I år har vi sett et fjøs med låve bli forvandlet til sjokoladefabrikk og opplevelsesdestinasjon. En uke etter åpningen kan vi slå fast at Selbu er på kartet for alvor når det gjelder smaksopplevelser. «Tenk å få se noe så vakkert som samtidig smaker så godt» var det en som sa ved første besøk i sjokoladehimmelen, med nordlys og midnattsol.
Det legges ned skoler og barnehager i Selbu. Bygninger blir solgt og brukt til forskjellige formål. Innbygda skole har blitt til treningssenter og forsamlingshus, samtidig som det blir brukt til overnatting og opphold for utenbygds lag som velger å legge et treningsopphold til Selbu og B. Langseth Arena. I sommer har et gigantisk sommermarked trukket tusener av besøkende til bygda. Det var i utgangspunktet «tullåt» det også.
I Flora har den gamle skolebygningen stått tilsynelatende urørt fram til nylig. Noen så at bygningen ble finere og finere utvendig g spekulerte i hva som var i ferd med å skje. Så begynte ryktene om restaurant å versere. «Nå så tullåt», to restauranter i et lite bygdesamfunn som preges av avfolkning. I dagens avis kan vi avsløre at ideen var «enda tullåtar» enn vi trodde. Herregårdsrestaurant med norsk og tsjekkisk mat og attpåtil hotell! Vi er tross alt i Flora, ikke på Karl Johan eller i Praha! Kan det bli «tullåtar»? Sjøl om det er noen år – og en del hår – siden radiomuseet i Sjøbygda kom, er bakoversveisen like stri.
Erfaringer viser at det er det som høres «tullåt» ut som lokker folk til seg. Måtte Martin Funda lykkes med sin fantastiske ide og stå-på-vilje!
Les også: Martin skal åpne spisested og hotel i Flora
