Debatt
Vi tåler vel en fest?
Dette er Selbyggens leder og offisielle mening.
Det siste året har politiet fått svært mange meldinger om festbråk. Noen ganger har de rykket ut og stoppet private og mer eller mindre offentlige sammenkomster. Noen ganger har de ikke kapasitet til å rykke ut på alle meldinger, men en telefon til oppgitt adresse har ofte løst problemet. Vi har en følelse av at antall festbråk-saker har økt betraktelig det siste året. Vi har også en følelse av at politiet blir belastet med en del unødige saker, som går på bekostning av mer alvorlige saker.
Det er også naturlig at antall private sammenkomster har økt så lenge det ikke er mulig å arrangere offentlige fester eller å samles på utesteder. Ungdomshusene har vært stengt og private hjem har vært eneste mulige samlingssted. Samtidig har vi en følelse av at grensen for hva som er festbråk og støy har blitt lavere. Det har kanskje noe med at vi har vært redd for smittespredning i forbindelse med folkeansamlinger også.
Nå er det russetid og i media leser vi om bråk og støy fra russen. Det har vi vel levd med noen dager i mai i lange tider, så vi tåler vel noen dager i år også, uten at vi må ringe politiet hver gang vi hører at glade ungdommer har det artig. Selvsagt er det situasjoner hvor det må reageres, som situasjoner med voldsbruk og utøvelse av hærverk, men det gjelder vel i større grad andre grupper enn russen.
Nå lettes det etter hvert på restriksjonene i samfunnet, og både unge og gamle vil komme til å samles mer enn vi har vært vant til det siste drøye året. Vi har sett at private fester og andre sammenkomster har ført til spredning av koronasmitte. Det er uheldig, og selvsagt kritikkverdig. En tid kommer når den risikoen er over og vi kan dra på fest igjen. La oss, både unge, voksne og eldre, få lov til det. La oss også få spille litt høylydt musikk en gang i blant, og ikke minst la oss få vise glede.
Kanskje tåler vi å være våken noen timer en natt? Kan vi ikke da bruke de timene til å glede oss over noe selv i stedet for å misunne andres glede? Selvsagt, skjer det hver natt over tid så blir det en belastning. Men kanskje kan vi løse en del selv ved å snakke med de som vi mener avgir i overkant med lyd? Vi har en klar formening om at folk som har det artig ikke ønsker å plage andre. Det kan vel hende at lydanlegget blir skrudd opp et hakk eller to for høyt når favorittmusikken spilles, eller at noen hever stemmen litt for høyt, uten at det er i den hensikt å forstyrre andre.
Vi tåler mer enn vi tror når vi tenker oss om og legger litt godvilje til. Så får vi bruke politiet når det trengs.