Selbyggens leder – avisens offisielle mening
Som kunder i butikker og brukere av tjenester er vi alle opptatt av åpningstider. Skal vi handle til helga må vi vite når butikken er åpen, skal vi ut for å spise må vi vite når restauranten serverer mat, skal vi til lege eller tannlege må vi vite når vi kan ringe for å bestille time, og skal vi ut og reise, må vi vite når flyet, toget eller bussen går. Vi er vant til å forholde oss til tidspunkt hele livet – og vi vil gjerne vite på forhånd hva vi har å forholde oss til.
Det siste året har vist oss at forutsigbarhet er nærmest et oppskrytt begrep. Utviklingen i koronasmitte svinger og nye tiltak blir innført over natta. Nå er dette med åpningstider kanskje i ferd med å smuldre opp. Vi kan handle på nett hele døgnet, sju dager i uka. Får vi lyst på ny sofa første påskedag, så kan vi gå inn på nettet og bestille den der og da. Har vi behov for kontakt med kommunal byggesaksbehandler, så kan vi bestille tidspunkt for møte uansett når på døgnet. Og blir vi syk, så kan vi bestille legetime om det så er klokka seks på søndag morgen. Selvsagt kan vi ikke forvente å få svar før første hverdag – i arbeidstiden.
Før gikk vi i butikken, så, prøvde, betalte og tok varen med oss når vi gikk derfra. Det kan vi heldigvis gjøre nå også, i alle fall i de fleste bransjer. Forutsigbart er det i ale fall. Bestiller vi på nett må vi forholde oss til ekspedisjon, transport, fortolling og andre utfordringer. Kanskje ligger skjorta du bestilte fra Kina for å bruke i foreldrenes gullbryllupsfeiring, i en container på et skip som venter på at Suezkanalen skal åpne, eller kanskje har båten du bestilte til sommerens Norgesferie falt av et frakteskip i havsnød i Nordsjøen. Tar det en uke, en måned, eller kanskje enda lenger før vi får det vi har bestilt og kanskje betalt. Ikke så forutsigbart lenger.
Vi kan trekke paralleller til den situasjon store deler av næringslivet har vært oppe i det siste året. Arbeidsgivere må forholde seg til lover og regler hele tiden. En sjef vil gjerne vite at de ansatte har noe å gjøre i tiden fremover. En ansatt vil gjerne vite om han har jobb om en måned, ett år eller fem år. Det handler om å kunne planlegge investeringer i bolig, bil eller annet. Koronasituasjonen har vist oss at forutsigbarheten ikke er så forutsigbar lenger. Rammevilkårene endres fra uke til uke, mens kompensasjonsordninger ofte kommer lang tid etterpå, og er ofte ikke tilstrekkelig.
Et hotell som bur seg på påskeinnrykk og får mye av livsgrunnlaget revet bort etter at mat og drikke for storsesongen er innkjøpt. Det er gjort avtaler med ekstra bemanning og kanskje er det brukt store penger på markedsføring. Det er forståelig at noen kan føle seg fortvilt. Nå blir vi vaksinert, noe som heller ikke kan planlegges lang tid i forveien. Kommunene vet nesten ikke hvor mange vaksinedoser som kommer i neste uke. Vi skriker etter forutsigbarhet. Nå vil vi planlegge ferie og reiser, vi vil vite hva vi har å forholde oss til. For oss menige beboere er det bagateller i forhold til det næringslivet sliter med.
Vi vet at samfunnet gradvis vil normaliseres, men vi vet ikke hva som skjer og når. Kan vi planlegge bryllupsfeiring i juli, en feiring som er utsatt fra i fjor? Kan vi gjenoppta planen om ferietur til Thailand i august, en ferie som ble avlyst i fjor? Eller – kan fotballaget dra på cup i sommer, kan vi dra på musikkfestival i Danmark i sommer, eller kan vi gå Norge på tvers i sommer og bo på turisthyttene? Eller – kan reiselivsbedriftene starte markedsføringen av sommersesongen snart? Hvis de da enda er der! Vi vil ha åpningstider å forholde oss til! Men vi bør også forstå at de som skal bestemme åpningstidene ikke har beslutningsgrunnlaget.
