Dette er Selbyggens lederartikkel som gjenspeiler avisens offisielle mening.
Ferietiden er i gang og vi får med oss opplevelser som er utenfor den alminnelige hverdagen. Det handler om små og store ting som gjør inntrykk på oss, og som vi gjerne tar med oss videre. Det kan være alt fra den lille frosken som hoppa rundt foten din på en sti i marka, til store monumentale byggverk i nye byer du besøker. Med de muligheter vi nå har til å forevige de fleste øyeblikkene på vår vei, så er det naturlig at øyeblikkene blir foreviget. For mange av oss er veien til Facebook, Instagram eller Snapchat heller ikke lang.
Er det en iboende trang hos oss mennesker som gjør at vi i stadig større grad sprer privatlivet vårt i det offentlige rom? Når vi tenker tilbake til tiden før sosiale media var her, så hadde vi nok den samme trangen til å fortelle andre hva vi drev med også da. Vi gjorde det bare på andre måter enn i dag. Det er nok noe vi har hatt med oss fra den spede barndom. Når du som et lite barn opplevde noe utenom det vanlige så var det om å gjøre å fortelle det til noen så fort som mulig, uansett om det var noe som gjorde deg glad eller trist.
Reiseradioen fortalte oss om tingenes tilstand i Sommer-Norge. Badetemperaturer og meldinger fra familien om å ringe hjem når et familiemedlem hadde blitt akutt, alvorlig syk, var vanlig. Med mobiltelefonens inntog hører vi ikke slike meldinger lenger. Badetemperaturene refereres nok fortsatt, men vi har dem bare et par tastetrykk unna. Familien har vi på skjermen når vi ønsker det. Før satt vi på campingplassen i Orsa og skrev postkort, eller vi fant en telefonkiosk i feriebyen når vi skulle ringe til slekt og venner. Vi hadde da trangen til å fortelle om våre opplevelser da også.
I stedet for å lete opp nærmeste postkontor for å kjøpe frimerker og nærmeste butikk for å veksle til oss mynter til telefonkiosken, så kan vi bare ta opp vår I-phone eller Samsung Galaxy og kommunisere med hvem vi vil. Vi når dem vi vil nå – og noen milliarder andre på sekunder, og kan dele våre egne bilder i stedet for et postkort fra Normanns kunstforlag. Vi er nok litt slepphendte noen ganger, og kanskje sprer vi litt for mye til litt for mange. Når vi deler et bilde fra favorittrestauranten, tenker vi da over personvernet til dem på nabobordet? Tenker vi over at vi kanskje formidler noens sidesprang eller hemmelige stevnemøte?
En farsott for et par år siden var bildet av bare tær, som symboliserte sommer og fritid, enten på hytta, terassen hjemme eller på badestranda. Åpna vi facebook-oppdateringen så kunne vi scrolle oss gjennom tær i alle fasonger og størrelser, fra de perfekte til fotvorter og lange tånegler. Selv om det fortsatt stikker frem en og annen skjev lilletå, så er fantasien større. Vi får allikevel mange nye inntrykk gjennom venner som deler sine opplevelser, og ikke minst får vi mange gode turtips. Ha en fortsatt god so-me-sommer, men bruk nettvett!
